30 juni 2006

Politikk og hasj

Dette var vel strengt tatt aldri ment å være en politisk blogg, og slik skal jeg holde det også.
Men, ingen regel uten unntak, særlig når man har vært på leir med
Changemaker.

I går var jeg på aksjon hvor Changemaker
vasket finansdepartementet for å få Norge til å slutte å investere 32 milliarder kroner i selskaper som for litt siden hadde en tv-reklame i USA hvor de påstod at forurensning og CO2 er en bløff. "They call it pollutin - we call it life!"

I dag sto politisk debatt på programmet, og jeg tror vi lett kan kåre
Mimir til vinner, et hårstrå foran representanten fra Senterungdommen og KrFU. FPUs representant klarte å unngå de største fellene, men ble satt kraftig på plass av Mimir da han mente at vi burde gi klimaforskere litt mer tid for å finne ut om CO2 virkelig er så farlig.
Mimir: Så, når Bangladesh om 50 år er borte, skal vi da si: "Ops, vi tok feil. Sorry!"

Vel, nok politikk, takk!


På vei ned til Frysja for å bade i går kveld, la vi merke til et par sko som var kastet over en telefonledning ->

Vi begynte å spekulere over hvorfor de hang der, og enkelte mener at det var et tegn på at noen i nærheten selger dop.
Det har jeg vanskelig for å se for meg:

En random dude går bortover gata, og finner ut at han har litt for mange bønner på seg, kan like gjærne selge noen. Hva gjør du?
Joda, man tar av seg joggeskoene, binder dem sammen og kaster dem over en telefonledning.
Litt senere går det en fyr bortover samme gata. Mens han plystrer på en tilfeldig sang han ikke husker hvor han har fra, får han plutselig lyst på litt "godsaker".
Han ser tilfeldigvis opp og ser et par sko som dingler fra en ledning. "Yess!" Tenker fyren. "Nå trenger jeg bare å finne en barbeint dude i nærheten, så får jeg rusen inn, og sangen ut av hjernen!"

Jeg ser ikke koblinga sånn med en gang.

Nyt været - eller bli inne å se VM!

27 juni 2006

Paraplyer ut av Norge!

Det er for tiden ikke så bra vær i Oslo. Hadde jeg vært i Bergen hadde jeg vært fornøyd, men det er jeg altså ikke. Jeg er i Oslo, og været er omtrent slik:

Heldigvis er jeg mye inne.
Uansett. Når været er omtrent slik:
fører det til at et stort antall tar med seg en paraply når de skal ut.
Hvorfor?

De fleste mennesker jeg kjenner liker vann. De liker å drikke det, bade i det, dusje i det, vaske hendene i det... stort sett på alle tenkelige måter. Men med en gang vannet kommer fra skyene, da blir det plutselig noe man forakter, noe som ikke skal snakkes om, noe ondt, noe som må unngås for enhver pris.

Jeg ser ikke logikken! Mennesker er jo vanntette, og regnvann er jo unektelig noe av det reneste man får.

Allikevel går folk rundt med disse store, upraktiske, klumpete tingene. Jeg forakter paraplyer av flere grunner:

  • Vann er naturlig, blir man våt - so what? Det blir man i dusjen også.
  • Paraplyer er rene mordvåpen, jeg har ikke telling på hvor ofte brillene mine har reddet meg fra å bli blindet av de små ståltuppene på paraplyer.
  • Står man ved siden av en med paraply, står man ikke bare i fare for å bli blind, men disse stålstengene fungerer også som en kanal for vanndråpene. I regnvær har dette ofte vært en større årsak enn selve regnet til at jeg har blitt våt.
  • Det overnevnte punktet gjør at det er så og si umulig å gå ved siden av en venn med paraply, for ingen paraplyer har uansett plass til to personer.
  • Paraplyer hindrer sikten og sørger for 76% større sjanse for å bli utsatt for påkjørsler.
  • Det ser dumt ut.
  • Det ser særlig dumt ut når man ikke legger merke til at det har sluttet å regne og fortsatt går med paraplyen oppslått.
  • Når man ikke går med paraplyen er den bare i veien.
  • Paraplyer blir så ofte glemt at i snitt må en paraply-bruker kjøpe seg ny paraply pr. 1.3 gang han/hun bruker den.
  • Paraplyer er i 98% av tilfellene stygge og i 79% av tilfellene rene som sponsorplakater å regne.

Jeg tror den største grunnen til at folk går med paraply, er for å beskytte klærene sine, derfor blir paraplyer hos meg definert som forfengelig.

Som konklusjon kan paraplyer kun aksepteres hos kvinner og homofile, ellers oppfordrer jeg alle hetrofile menn til å snarest gå ut og brenne paraplyene sine.

PS: Jeg tror forøvrig at selve skaftet også kan være årsaken til paraplyens populæritet hos kvinner og homofile.

26 juni 2006

Leirliv

Jeg føler meg som fisk på tørt land, en englishman in new york, en ape på prærien og en vegeterianer på MacDonalds. Jeg er ikke hjemme.

Kanskje på tide å fortelle hva planen min for neste år er.
Joda, jeg skal forandre verden. Jeg er blitt med i Kirkens Nødhjelps program Communication for Change. Det er en slags blanding av studier, folkehøyskole, frivillig arbeid og et tre måneder langt utenlandsopphold - i Sør-Afrika.

Førte del av opplegget er å være tilstede på Changemakers sommerleir SNU.

Herav denne følelsen av å ikke føle meg helt som plommen i egget.

Jeg har vært på leir før, det er ikke det. Forskjellen er at denne gangen kjente jeg ingen på forhånd, og jeg er ikke inne i den "leirkulturen" som er her. Jeg kjenner ikke skikkene, normene, tradisjonene, mennskene. Jeg tror dette kan bli det største kultursjokket mitt dette året, og jeg skal som sagt til Sør-Afrika.
Dette er min første "politiske" leir. Tidligere har jeg vært på idrettsleir og speiderleir (oi, nå hørtes jeg ut som en sprek nerd) og der kjenner jeg alt.
Her er det noe annet.
For å vise med et tydelig eksempel. Jeg er vant med at en turnering eller at haiken er leirens store begivenhet.
Her skal vi demonstrere.

Dette er mitt liv i et år fremover. Hjelp

25 juni 2006

Sport vs "Sport"

Dette innlegget hadde nok peterandrej kalt "Min forakt for golf"

Jeg har aldri holdt golf særlig høyt, det er ingen hemmelighet.
Golf er for meg som rusbrus. Det er enkelte som drikker det og mener de drikker alkohol, men det er jo bare gøysaft og bittelitt vodka. Det er like lite tøft å drikke seg dritings på rusbrus som det er å kalle golf en "sport"

At jeg i det hele tatt kaster bort min dyre bare tid på denne "sporten", er uforståelig.
Det var vel artikler som
denne og denne som for meg satt et stort punktum, fire streker og prikk over i-en i at GOLF ER IKKE SPORT!

For de av dere som er så late at dere ikke gidder og åpne linkene kan jeg kort fortelle at den første sier at vår nye norske "idrettskjeledegge" Bjørnstad fikk refs av de høye herrer i PGA for å ha gått med uregelmessige lommer i buksene sine. Bjørnstad på sin side, skjønner ingenting - buksene var jo tross akt hentet fra Oakleys golfkolleksjon! Selvsagt blir man forvirret av slikt!
Den andre handler om at en annen pappagutt som "vanæret sporten" ved å spille i Arsenal-trøye. Dette ble ikke straffet, men fra nå av er det forbud mot fotballskjorter under golfturneringer.

Her er jeg noe enig med PGA. Arsenal-trøye er uakseptabelt, smakløst og ekkelt. Jeg ville heller bli kastet i et badekar med snørr og rotter enn å ikle meg arsenal-drakt. Allikevel burde det være lov å velge hva man skal gå med selv! Golf er jo "sporten" for individualister. De spiller for seg selv, ikke for en klubb, ikke for et land, men for at de skal tjene golf-dollars, så hvorfor skal de ikke kunne bestemme hva de ikler seg? Om de vil spille golf i catwoman-kostyme burde det vært deres valg!

Golf er som sagt "sporten" for individualister. De vil ikke representere noe annet enn seg selv. Å tilhøre en klubb eller et lag er de for gode for. Selv O-løpere løper for en klubb! Rally-kjørere kjører for et team. Sjakk-spillere representerer en nasjon! Golfspillere er president, konge og statsminister i et land som kalles Megland.

Dette understreker bare mitt poeng... Golf er for bortskjemte pappagutter. De tenker for mye på seg selv til å klare å prestere i virkelige idretter som Fotball og må dermed ta til takke med å slenge rundt med kølla.
Ja, nå kom jeg på en ting til som provoserer meg med golf. Utstyret. Jeg vedder på at halve grunnen til at golf for noen er så forlokkende, er at de får gå å holde rundt den dyrebare kølla si og skryte av den. Midt under en hyggelig samtale om Argentinas sjanse for å slå Tyskland, kan en slik "sports-idiot" skyte inn fra intet: "Kjøpte meg ny kølle i går. Titan og super-drive! Et røverkjøp til bare 15 laken."
Større definisjon på penis-forlenger må du lete lenge etter.

Det som virkelig provoserer er at de vil ha plass i OL... De kjører rundt i golfbiler, caddier (en form for slavedrift jeg ikke orker komme inn på. "Come here, boy!"), påbud om klær du kan gå rett til banketten med etterpå og i tillegg er det dørgende kjedelig - og de vil ha plass i OL. Vær fornøyd med at dere blir nevnt i Sporten og ikke underholdningsnyhetene!

Kids: Say no to golf!

PS: Hvis man absolutt skal ha kleskode i sporter, gjør iallefall som sandvolleyballforbundet har bestemt, så blir kanskje i det minste kvinnegolf interessant...

PPS: For tiden er jeg i tillegg gjesteblogger hos Kristin, så liker du stilen min, stikk innom der også.

PPPS: Og les også Eskils "Jeg liker ikke golf"

21 juni 2006

Sesam Stasjon

For å si som i Donald: Her kommer en gammel klassiker til glede for nye og gamle lesere.

Jeg hadde nemlig en blogg i mine tidligere dager, den orket jeg ikke vedlikeholde. Akkurat nå er i tillegg både hjerne og mage tom og Portugal-Mexico har allerede begynt, men jeg har et behov for å opprettholde stedige oppdateringer for å holde på de få leserne jeg har. Uansett kan alt dette kan oppsummeres med et ord: Latskap.

Vel, her er den store klassikeren fra mine dager som Prima Kaos, "Sesam Stasjon"

Jeg fant nettopp ut at NRK for mange år siden var ute med såkalt doku-drama, lenge før dette ble kjent og suksesser som Flyplassen, Politiet og liknende kom på banen. NRK var rett og slett banebrytende. Serien ble kalt Sesam Stasjon og tok plass på en vernet bedrift, for en ting er klart - de som jobber der er ikke riktig friske. Her er et kort overblikk over staben:

O. Tidemann : Er ikke særlig funksjonshemmet, men har klare autistiske tendenser. Blant annet er han sykelig opptatt av tog, men særere enn det, togtider. Han finner også glede i enkle ting som å vifte med et grønt flagg og blåse i fløyta og har klare problemer sosialt. Han prøver stadig å komme med fremstøt mot Leonora, men disse er så dårlige at det er tydlig at sosial intelligens ikke er noe Vårherre var sjenerøs med mot O. Tidemann. Til tross for disse klare handikappede er han blitt en slags "sjef" for institusjonen. Det er klart at helse-Norge sliter når de ansetter autister som ledere på vernede bedrifter.

Leonora: Det er klart at Leonora lider av vrangforestillinger. Hun bryter brått og spontant og særdeles ofte ut i sang og snakker om sin "fortid som operasanger" og drømmer om Napoli. Vrangforestillingen fører til at hun ikke kan leve et normalt liv siden denne forestillingen dominerer hennes vanlige liv. Hun har en sentral del på kjøkkenet til institusjonen. Hun baker til stadighet boller - boller og vafler. Men nå er det for så vidt en annen lidelse hun lider av som kan bli et hinder. Hun lider nemlig av skrekk for elektriske apparater - særlig de som produserer varme, og når bollene skal ut og inn av ovnen roper hun på Alfa - en annen av pasientene.

Alfa: Alfa har en ukjent sykdom i hendene som gjør henne tilnærmet usårbar ovenfor varme, det er derfor hun hjelper Leonora med å ta ut og inn boller og andre bakevarer fra ovnen. Hun har ikke følelse for varme i hendene og bruker ikke gryteklut. Alfa er riktig nok ikke ømfintlig mot ting som varme, men hun har et sterkt tilfelle av angst. Hun er redd for det meste som er ukjent og lider av en rekke fobier. I tillegg til dette lider Alfa av en sykdom som gir ekstrem hårvekst. En gang ble hun tilbudt sponsing fra Gilette, men norsk lov tillater ikke utnyttelse av mentalt tilbakestående for kommersielle formål, så hun lever som et misfoster, hårete og fæl. På toppen av det hele har Alfa Downs syndrom, noe som forklarer hennes mentale alder på 7 år som skyldes både frykten og den stadige nysgjerrigheten. Denne sykdommen forklarer også Alfas ukuelige gode humor og positive syn på livet. Hva hennes egentlige jobb på stasjonen er, er ukjent. Alfa er bare en sann optimist som ikke vet bedre.

Bjarne Betjent: Bjarne Betjent er en autist som liker å ha oversikt. Han må stadig telle alt han kommer, og det må telles ordentlig: "eeeeen, toooo, treeeeeeee, fiiiiiire, feeeeeem...." Til tross for denne tvangstanken har han enda ikke lært å telle lenger enn til 12, noe som skulle bevise det mentale stadiet han faktisk er på. I tillegg til dette lider han av angst og det er mye i tilværelsen som skremmer han, selv i et så vernet miljø som på "stasjonen". Bjarne virker mye som en unge. Han forårsaker ikke de store problemene, men kan ikke overlates til seg selv.

Max Mekker: Praktisk anlagt, men sprø som et brent knekkebrød. Han lider av samme sykdom som Alfa og har ekstrem hårvekst, uten at det setter noen demper på humøret, for også Max lider av Downs syndrom. Forskere har utført tester på både Alfa og Max for å finne en sammenheng mellom hårveksten og syndromet, hittil uten suksess. Max Mekker lider også av tvangstanker og snakker alltid på rim. Helst bruker han enderim, men også bokstavrim som "Max Mekker mekker maks" går an. Max har ansvaret for de reisendes bagasje og forefallende arbeid (selv om han like ofte ødelegger ting som han reparerer dem). Han har ingen sosiale sperrer og han nøyer seg ikke med å sjaue de reisendes bagasje, men han sjekker innholdet i hvert kolli først. "Respekt for privatlivets fred" er et ukjent uttrykk i den underutviklede hjernen hans.

Dette er altså gjengen som jobber på denne vernede bedriften. De lider av sykdommer mange ikke engang har hørt om og lever stort sett på boller og vaffelkake. At de fleste av dagens togstasjoner er ubetjente vet de heldigvis ingenting om, selv om dette kunne forklart NSBs manglende presisjon. Disse pasientene får betalt sine 15 kr timen og føler seg ikke ubrukelige i samfunnet, og det er det vernede bedrifter er til.
Et flott tiltak i psykiatrien og nok en herlig doku-drama fra NRKs side.

20 juni 2006

Gratis øl og dyrkjøpt erfaring

Gratis øl er ikke alltid utelukkende en god ting...

...dagen etterpå.


Etter å ha hatt en *kremt* anstrengende vakt på Norwegian Wood (som stort sett gikk ut på å sole seg fra ti-meteren) og noe mer anstrengende rigging, var det fest for de frivillige på Norwegian Wood. Samtidig skulle festivalledelsen bli kvitt masse øl, og når det ølet heter Mack (og smaker likedan) er eneste mulighet å gi det bort - gratis. (smør på flesk der)

Jeg kan gjøre en lang historie kort og si at 8 timers jobbing i bakfull tilstand og med 3 timer på puta ikke er særlig behagelig.
Nå er klokka langt over leggetid, og kun en knallsterk kopp kaffe den slitne kroppen min våken.

Moral: Akkurat som en skje i the Matrix - there is no moral.


Forresten så kom jeg på at dersom jeg får grunnlegge en by skal jeg kalle den Venstre.
Tenk på veibeskrivelsene!

PS: Eller så ville jeg kalt den Gokk.

PPS: Jeg vet at tittelen på innlegget ikke stemmer helt overens med innholdet, men jeg er sinnsykt fornøyd med ordspillet (VG - here I come)

17 juni 2006

Rosa metal

I går var jeg en autoritetsfigur. Jeg fikk t-skjorta jeg ønsket og hadde til og med walkie-talkie.
Den første vakta jeg og min partner for dagen (Anne) fikk, var beleilig plassert i skyggen og til høyre for scenen, så vi hadde full utsikt til hva som foregikk der. Vi hadde som oppgave at ingen kom seg over gjerdet, men det viste seg fort at vår primære oppgave var å fortelle folk at man skal ikke pisse i buskene. Vakten ble dermed døpt til "pissevakta"

Mens vi sitter der og prøver å holde pissatrengte menn (nei, det kom ingen jenter for å pisse - overraskende?) kom første band på scenen. Det het Soulfly, og vi tenkte at litt soul vil gjøre dette til en koselig vakt. Lite viste vi at det var metallens dag på Norwegian Wood.
Nå vil jeg først og fremst påpeke at jeg liker hard musikk. Jeg kan nevne eksemper som Rage Agains The Machine, Dream Theater, Metallica og liknende "bråkmakere". Allikevel ser jeg ikke helt det musikalske i en gitarist som onanerer på dype akkorder, en bassist som prøver å sprenge høyttalerne og en trommis som prøver og overdøve de andre i bandet. Tekstene (det du hører) er heller ikke noe særlig imponerende.

Faktisk var jeg til stedet da de skrev hiten sin:
Trommis: ...så bare dundrer jeg løs på cymbal og skarp!
Gitarist: Greit nok, men hva med teksten? Vi har nå fire "shit" og fjorten "fuck" - burde vi ha noe mer?
Bassist: Tja, litt lite... men legg til en tre-fire "motherfucker", så blir det bra.
Vokalist: Gutta, sliter litt med refrenget her. Har dere noe som rimer på "WAAAARGH!!!"
Gitarist: WOW! Dritfett! Du behøver ikke noe annet enn det! Teksten er ferdig, la oss feire! Jeg vet at bassisten har en kasse tropicana på rommet!
Alle: Jippi!

Som sagt var dagen i går skrevet i metallets navn og det må ha vært på pur F at festivalledelsen bestemte at dette var dagen å ha rosa inngangsbånd.

Har vært mye konserter på meg hittil i uken (og jeg har mange igjen). Blandt annet har jeg sett Roger Waters og Turboneger - allikevel er den mest imponerende forestillingen den jeg så på torsdag. Da var jeg på jobb på et bosenter for ungdom med psykiske handikap. En av oppgavene mine den dagen var å følge to av beboerne til kulturhuset hvor de holdt konsert.
Konserten minnet i stor grad om en barnehageforestilling, men allikevel var det utrolig å se slik musikkglede og entusiasme.
Jeg må her få lov til å anbefale alle å jobbe med "personer med spesielle behov" - du lærer utrolig mye om gleder og om livet generelt av det.

Forresten var det på denne konserten akkurat som på en barnehageforestilling - hvor høyt en i koret sang, økte proposjonalt med hvor falskt det var.

15 juni 2006

...bare tulla!

Dagens ungdom er forferdelige fans. Vi ofrer ingen ting for våre idole og har mye å lære av den eldre garde. Javel, vi har kanskje en t-skjorte med navnet på vårt favorittband eller en plakat liggende på loftet fordi å ha den på veggen er like barnslig som å sutte på pupper for å få mat, men har vi har mye å leve opp til.

Jeg var på Roger Waters' "Dark Side of the Moon" i dag, og en stor prosentandel av de som var unge og hippe på Pink Floyds storhetstid hadde i anledning dagen anlagt, ja nettopp - måne.
Makan til hengivne fans har jeg aldri sett maken til!


På toget hjem fra konserten fikk jeg lyst til å bli togfører. Den eneste grunnen er til det er følgende:
Du sitter på toget og hører over høyttalerne: "Dette er NSBs lokaltog til Ski og vi stopper på alle stasjoner (liten pause) bortsett fra Hauketo"
Panikk! Alle som tenkte seg av på Hauketo vil i løpet av kort tid måtte tenke over følgende: "Hva skal jeg gjøre? Gå av med en gang, eller vente? Pokker, jeg må gå fra Ljan... eller Holmlia. Hmmm, hva er kortest av Ljan og Holmlia...? Helvetes NSB!"
Så ville stemmen over høyttaleren plutselig avbryte tankerekken: "Bare tulla!"


Jeg slo fort tanken om å bli togfører vekk, men den dagen jeg opplever overnevnte situasjon vil jeg løpe inn i førerhuset og gi føreren en stor klem.


Moral: Verden trenger litt sprø hverdagssituasjoner.

14 juni 2006

Norsk skog

Fader'n ble misunnelig da jeg sa det.
Broder'n nikket annerkjennende da jeg sa det.
Moder'n ble bekymret da jeg sa det.
Min bestemor hadde sikkert ikke forstått hva jeg sa hvis jeg skulle si det.
En belgier hadde iallefall ikke forstått det hvis jeg hadde sagt det på norsk.
Men det skal jeg ikke.
Min kusine lo da jeg sa det.

Jeg skal jobbe frivillig som vakt på Norwegian Wood.
Litt praktisk informasjon: Jeg er i sjiktet rundt 75 kilo, mest av det skyldes høyden snarere enn muskler. Jeg har vært på to nybegynnertimer på tae-kondwo. Jeg har aldri sloss. Jeg oppfattes ikke på noen måte som farlig. Jeg kunne ikke skremt en treåring om jeg så hadde kledd meg ut som Michael Jackson. Jeg går med "kyllingringen" (mer om den i en annen post, men det er ingen ære å gå med den) og jeg er feig og svak.
Men jeg skal være vakt på Norwegian Wood...

Hvorfor?
Fordi jeg får to fridager på NW for å jobbe to dager. Derfor skal jeg se Dark Side of the Moon i kveld og Bigband m.fl lørdag. Fredag og søndag skal jeg altså trave rundt som vakt.
Men så kommer spørsmålet fram... tjener jeg egentlig noe på det?
Et dagspass koster ca 375. To dagspass (som er den "lønnen" jeg får) tilsvarer da 750 kr. Jeg skal jobbe ca 6 timer pr. dag.
Hvis man nå sier at jeg hadde jobbet på et hvilket som helst annet sted fredag og søndag istedet for på NW, hadde jeg jobbet ca 15 timer. Med en timelønn på ca 100 hadde jeg tjent 1500. Det vil si at jeg kunne kjøpt to dagspass og fortsatt sittet med 750 kr i min hule hånd.

Allikevel er jeg vakt, noe jeg er meget uegnet til på NW - helt frivillig! Hvorfor?

For det første: Jeg få faktisk være på festivalområdet fire dager.
For det andre: Blir sikkert mange morsomme historier å fortelle.



Men den viktigste grunnen er nok at jeg kommer til å føle meg stor, sterk og viktig med en t-skjorte med "Crew" e.l. fra Norwegian Wood.

07 juni 2006

Kroatia

Bad Bunny er naa i Kroatia, noe som forklarer fravaret av de norske, saeregne vokalene.
Han er i Koratia med Steini og Magnus fra folkehogskolen han gikk paa, og de lever virkelig livet. Her er det billig Piva, sommer, sol og god mat.

Det som jeg synes er ironisk med ferie er folgende:
Jeg har i tiden etter folkehoyskolen stort sett gjort ingenting. Jeg har vaert hjemme, provd aa faa jobb, og ellers gjort ingenting.
Her har jeg stort sett gjort ingenting. Jeg har vaert paa stranden, badet, slovet, lest og sett paa diverse historiske greier.
Her er det ironiske... jeg gjorde ingenting hjemme, jeg gjor ingenting her... hjemme var det kjedelig, her er det topp. See my point?

Maa forresten nevne at vi bor hos ei utrolig kul, gammel dame som ikke kan et kloyva ord engelsk. I dag fikk vi kaffe og nybakt brod av henne og hun brukte 5 minutter paa aa faa over broren som kan litt engelsk for aa si til oss at dersom vi trengte noe, var det bare aa si fra.

Turens beste kommentar kom da Magnus etter aa ha gaatt til butikken med ens aerend aa skaffe smor til brodet sitt for saa aa oppdage at han slettest ikke hadde kjopt smor.
"Faen i helvete! Jeg har kjopt gjaer!"


Have a nice day, paa tide aa faa seg en piva.

04 juni 2006

Ta-da!

Det er som hentet fra en amerikansk trailer...

Mørk skjerm, i bakgrunn høres soundtracket fra "Requim For A Dream"
Dyp, mørk stemme: In the far, distance past.
(to øyne i et kort blikk)
Dyp, mørk stemme fortsetter: There was a man.
(øyne ser seg fra side til side)
Dyp, mørk stemme: Who was willing to fight.
(en neve knytter seg)
(begynner å bli lei skrive dyp, mørk stemme nå)

Dyp, mørk stemme: For the truth.
(neve strekker seg mot en mørk himmel)
(here we go again) Dyp, mørk stemme: They held him down.
(never lenkes sammen)
Lys, heliumstemme (bare kødda)
Dyp mørk stemme: They sent him away.
(lenkede føtter blir tvunget fremover)
(he-hey! Ctrl+c/Ctrl+v!) Dyp, mørk stemme: But he wouldn't give up.
(lenkene brytes)
Soundtracket er nå på sitt mest dramatiske.
Dyp, mørk stemme: He fought his way to freedom.
(det lyser i mannens øyne)
Dyp, mørk stemme: Now...
(klimaks i soundtracket og det zoomes ut fra øynene)
Enda dypere, mørkere stemme: HE'S BACK
Ut fra mørket kommer to ord:
"Bad Bunny"

Det er meg, og det var min historie.
Jeg hadde før en blogg, men et vestlandsopphold tvang meg til å slutte. Nå har det gått et år. Jeg har nesten ikke skrevet et ord på det året, allikevel setter jeg meg igjen bak tastaturet med det ene formål å skrive en blogg som forteller sannheten.
Sannheten om meg, sannheten om mine venner, sannheten om mine tanker - eller bare en hel haug med tull akkurat som forrige gang.
Jeg kunne altså ikke gi meg. Er blogging avhengighetsskapende allikevel? I så fall burde Stortinget få monopol med en gang!


Det faktum at klokken nå er 02.14 på natta og jeg har alarmen på mobilen på 03.15 for å rekke flyet til Kroatia i morgen, viser at jeg allerede er så avhengig av blogging at jeg prioriterer det foran søvn - og dette er den første posten! Hvordan vil dette ende? Når tar blåkors opp våre problemer?


Ganske utaktisk å legge ut første post i en blogg dagen før en ti dagers ferie uansett... jeg har en følelse av at andre ting enn blogging kommer til å ta opp tiden min ved Adriaterhavets kyst, og det kan bli lett å få inntrykk av at jeg ikke er den som oppdaterer oftest. Husk nå da at forrige gang jeg blogget noe på verdensveven var for et år siden, og om det da blir tolv dager til neste gang, er det en ganske god prosentmessig stigning.
Jeg kommer uansett sterkere tilbake.

Anyways; bloggen heter Bad Bunny, og det er utelukkende på grunn av en liten tegneseriefigur.
Jeg husker ikke hvem som tegnet den, jeg har uansett ikke spurt om copyright til å fritt og freidig stjele både figuren - og selve stripen som inspirerte meg.




Jeg erklærer herved bloggen Bad Bunny for åpnet!