31 august 2006

Forbanna

Nå var jeg så forbanna at da jeg skulle skrive brukernavnet her på blogspot skrev jeg "blogger.com"
derretter skrev jeg det vanlige brukernavnet mitt feil.

Deretter skrev jeg passordet feil.
Jeg fikk logga inn og oppdaget at jeg var så eitrandes forbanna at jeg skrev "derretter" med liten d og to r-er.

Jeg sliter med grammatikken fordi jeg skjelver på fingrene av harme.

Det hjalp ikke at jeg var irritert. Irritert på Nicholai Cleve Broch som ødela sin egen prestasjon i Uro ved å høres ut som han lo da han skulle gråte.
Irritert over at Stefan Faldbakken ødela filmen ved å la filmen bli en halvtime for lang.

Så leste jeg at Gashi var solgt.
Ikke bare solgt, men til Brann....

Akkurat nå ønsker jeg Gashi til Brann - den evige brannen.

Farvel Judas.

Siden Ardian kommer til å slite benken i regntunge Brann, får jeg si som mor til Terkel: Du må ikke sitte på vått treverk, for da får du skrumplever og blir til en liten rosin!
Pust, pust.....

27 august 2006

Hva skal jeg HaPå?

Det finnes mange pålegg jeg ikke orker tanken på.
Av og til har jeg kanskje ikke smakt på pålegget i det hele tatt eller jeg har ikke smakt det siden barnehagen.

Allikevel liker jeg det ikke. Det vet jeg at jeg ikke gjør.
Hvorfor er det slik?

Pålegg jeg ikke liker kan deles inn i fem kategorier:

1) Barnehage-traume-pålegg:
Du er fire år og moren din har smørt matpakke (her burde jeg vel rent politisk korrekt sagt "en av foreldrene", men jeg tviholder på de gamle kjønnsrollene)
... som sagt; moren din har smørt matpakke.
Du tar en bit av skiven med kaviar, og du treffer asfalten med et smell. Virkeligheten slår deg i trynet med balltre for første gang. Uskyldens første frø er plantet.

Moren din - hun som alltid er der for deg - prøver å drepe deg med et eller annet ekkelt på brødskiva. Hva skjedde med syltetøyet? Hvor er brunosten? Hva er det rosa greiene der?
Når du i tillegg får vite at det er fiskeegg og kjempesunt begynner du å tenke hvor psykopatisk din mor er...


Jeg hadde også en annen opplevelse med dette. Familien var på middagsbesøk og fikk aspargessuppe til forrett. Min storebror sa at man må svelge aspargesene hele, og jeg slukte det (bokstavelig og i tolket forstand)
Aspargesen gled ned spiserøret, før den plutsellig ble skutt ut igjen som en antiluftværnsrakett. Siden har jeg alltid fått brekninger av aspargessuppe.


Back to the case: Jeg spiser fortsatt ikke kaviar, men jeg smakte også øl da jeg var liten, men det har jeg ingen ting i mot nå...

2) Uspiselig-navn-pålegg:
Smak på ordet leverpostei.
Leverpostei.
Sulten? Nei takk, helst ikke. Før i fjor hadde jeg aldri spist leverpostei av fri vilje. I fjor tok jeg en sjanse - hva fikk jeg vite? Det er jo kjempegodt!
Navnet leverpostei gjorde meg et valg fattigere når jeg skulle lage meg en skive i atten år!

3) Dårlig-konsept-pålegg:
Jeg liker makrell. Jeg liker tomat. Jeg tviler på at jeg liker makrell i tomat.
Hvorfor vet jeg ikke det? Jeg har ikke prøvd!

Tanken, konseptet og lukta har holdt meg unna makrell i tomat i hele min livsalder. All logikk tilsier at jeg kommer til å like det, men jeg kommer aldri til å smake.

Som en digresjon kan jeg nevne at på den andre siden av skalaen finner vi banos. Blanding av sjokolade og banan. Høres godt ut, smaker forferdelig.

4) Ser-ekkelt-ut-pålegg:
Både kaviar og makrell i tomat faller nok i denne kategorien, men jeg må trekke frem et eksempel til.
Prim.
I går så jeg en full skål med prim. Det ser virkelig mer ut som noe helt annet. Det ser rett og slett ut som kroppen har resirkulert et måltid.
Jeg skal aldri spise prim.
... eller appelsinmarmelade.

5) Smake-vondt-pålegg:
Dette sier seg selv, men jeg har ingen eksempler siden alt jeg kan huske å ha hatt på skiva har vært godt...


PS: Visste du at HaPå ikke er et ordspill på hva jeg skal ha på brødskiva, men en forkortelse for Hamar Pålegg...

22 august 2006

Kommentaren

VG har måttet kutte i bemanningen, blant annet blir fakta- og tekstkontrollavdelingen halvert.
Samtidig har Bjørn Benkow blitt ansatt som ny journalist.

21 august 2006

Ha. Ha. Ha.

Hei alle sammen! Denne posen er skrevet i webdings som en utfordring til deres mentale krefter.
Alle som skjønner hva jeg har skrevet har bevist seg selv verdige en premie. For å bevise at du har skjønt det, må du skrive følgende i kommentarfeltet:

"Pepperkakemannen står på bakken og prøver å komme opp i jordbærtreet"

20 august 2006

På fest

Når posen er full er jeg forventningsfull.
Når posen er tom er det jeg som er full.

Nå var ikke posen min så veldig full i går, men det ble en liten fest. Var først på en "opp-mot-30-fest", men folk som sitter i sirkler og snakker og ikke klarer å få plass til to-tre til i samtalen synes ikke jeg er så veldig morsomt.

Det ble derfor til at jeg fikk med meg Åshild - min reisepartner til Sør-Afrika, til en fest av et annet kaliber.

Det var kø for å komme inn. Halvparten ble kastet ut etterhvert fordi det var for mange. Man måtte gå i en slalomløype som Aamot hadde hektet i tredje port på, men best av alt - det var en privat fest hos to av mine aller beste venner.

Anyways: Åshild og jeg hadde klart å komme oss inn og fikk slappet av litt.
Etterhvert var det litt bråk i stua. Det var en fyr som ble sur fordi han ikke fikk ha amstaffen sin i huset. (forståelig nok) Han ble bedt om å "parkere" bikkja på utsiden, noe han ikke likte noe særlig. Fyren var veldig høy, og minst like bred. (og jeg håper han ikke leser blogger)
Vel, så sto vi ved inngangen og noen kom til meg og lurte på hva som skjedde. Jeg forklarte at "jo, han fyren er litt sur fordi bikkja hans ikke får være i huset"

Plutselig står kompisen til amstaff-eieren der og roper på kompisen på urdu eller noe slikt.
Jeg prøver å smyge meg unna, men blir holdt igjen. Pulsen stiger.

Kompisen med bikkja begynner å spørre om jeg har sagt noe dritt om han eller bikkja - hvorpå jeg svarer som sant er "nei"
"Nei" var tydeligvis ikke et akseptert svar. Jeg blir ikke trodd, kanskje pga kompisen som fortsatt snakker urdu.
Videre blir jeg blir dytta inn i et hjørne og kompisen med bikkja står og roper i trynet på meg "har du no dritt å si, så si det i trynet mitt"

Jeg ser blodet pumpes gjennom blodårene som utvider seg. Svettedråpene på panna hans pipler ut en gyllen halvcentimeter unna nesa mi. Jeg bestemmer meg for å ikke si noe dritt - iallefall ikke i trynet hans.
Han fortsetter "sa du noe dritt om meg eller hunden?"

Pulsen min øker til "red alert"

Jeg står med begge hendene i været og sier så rolig som overhodet mulig "nei, jeg har ikke sagt noe om deg eller hunden din" Hver bokstav blir formet med munnen for å være sikker på at jeg ikke forsnakker meg. Jeg venter på et "Glascow kiss" mens jeg lurer på hvordan i helvete jeg havnet i denne situasjonen. Hjertet er så langt opp i halsen at det nesten er i veien for tunga. Jeg håper at et eventuelt slag ikke kommer i ansiktet.

Til slutt kom heldigvis antiklimakset i historien, for omtrent nå dukket det opp flere personer og noen gikk mellom. Jeg smyger meg vekk så stille jeg kan. Strømpelesseflukten ender på kjøkkenet hvor en flaske tyrker står taktisk plassert. To gode slurker og pulsen sank helt ned til "kritisk"

Og jeg som trodde at folk som ble banka opp på fest har gjort seg fortjent til det...

18 august 2006

Dette kunne vært tidenes bloggpost

Dette kunne vært en fantastisk bloggpost, kanskje min beste noensinne.
Det kunne vært en post om smerte og angst, om depresjoner og skjelving i et hjørne i hvit genser med lange ermer.
Det kunne vært en blogg med sammenlikninger og metaforer og andre virkemidler som ville tatt pusten av litteraturanalytikere, bokkritikere og psykologer med traumer som spesialitet.

Men det er ikke 1962.

Vi skriver 2006 og vaksine for å komme seg til Sør-Afrika settes ikke i ryggens nederste deler. Skrekkhistorier om vaksiner som må drikkes og smaker som bananmilkshake, blodpudding og fylt kamel i fordøyd og oppkastet tilstand tilhører mindre siviliserte land enn Afrikas tupp og rykter om tosifret antall sprøyter har omtrent like mye sannhet i seg som tysk ukebladers historier om det norske kongehuset.
Jeg hadde ikke engang den frykten som en kollektiv utpsyking før vaksinering medfører på barneskolen gir.

To usle sprøyter, en i hver skulder, var alt jeg skulle ha. Kanskje like greit, men jeg ble fratatt muligheten til å skrive tidenes bloggpost.

17 august 2006

Hvordan overleve Marka

Det er enkelte ting man burde unngå på tur i Marka:

  • Glemme regntøy
  • Glemme å ta på regntøy
  • Ta på regntøy 10 minutter etter det begynte å regne så regnbuksa sørger for en luftfuktighet på ca 98% på innsiden
  • Gå rundt i våt olabukse
  • Bade med briller
  • Gi kaffe til Tensing-folk med tilgang på sangbøker

Ikke det at jeg gjorde noen av disse tabbene...

14 august 2006

Marka kaller

Skoene er knytt, sekken er pakket og friluftslua mi (bestemorsstrikka med øreklaffer - har litt samme følelser for den som Jayne har for lua si...) er på plass - jeg hører Marka med stor M - og ikke minst a-ending - kaller. (I programmet står det "Tur i marken". Programmet er skrevet av en bergenser og jeg har siden den gang konsekvent kalt Fløyen for fløya)

Så om ca et kvarter skal jeg ut i Marka. Hva vi skal vet jeg ikke, men vi skal ikke ha med mobiltelefon, klokke eller noe annet som kan minne om sivilisasjonen...
Instruktørene våre sier at det er bra at vi ikke vet noe og at det er meningen og jeg som til tider lever under mottoet "Ignoranse is bliss" gleder meg.

Javel, regnet kommer til å renne i jevne strømmer til vi kommer tilbake på torsdag engang, men det plager meg ikke. Et år på vestlandet har lært meg å ikke klage på været, men heller tilpasse meg.

Hvem vet hvem jeg er når jeg kommer tilbake - eller hva...

13 august 2006

Gratulerer med dagen!

  • Christian Krogh
  • Alfred Hitchcock
  • Fidel Castro
  • Alan Shearer
  • MEG!

Jaja, så var det slutt som tenåring. 20 år er ny personlig rekord for min del. Som dere ser, føyer jeg meg inn i rekken av en del store menn. Mitt kall i livet blir nok å male skumle bilder av diktatorer og tjene masse penger på å skyte fotballer på dem.

Men, 20 er halvveis til førti, og det faktum at jeg nå for alvor regnes som voksen er tungt å svelge.
Men som Marcus (grattis med dagen, Solberg) så fint sa det: "Som voksne er det vårt ansvar å være tullete og fjasete på betydelig mer utspekulerte måter."

SFO

I går var jeg i mitt tredje bryllup på tre uker.
Brudeparet hadde jeg tidligere truffet i ca tre timer - dette var heldigvis tre timer mer enn min bordame på venstre side, Lise.


Brudeparet hadde invitert en del nieser og nevøer og liknende som kan kategoriseres under klassen "småunger", noe som resulterte i en strålende forretningsidé hos Lise og meg.

Idéen: SFO - Selskaps Fritidsordningen.
Konseptet er at mens har du et "voksenselskap" med et mindretall småfolk og med intensjon om å sitte lenge å spise, tale og synge, så passer vi barna i samme bygg. Dermed får barna mulighet å være med på festen, uten at de blir plagsomme og finner ut at glass er morsomme å kaste i veggen, midt under brudens tale.

Selsagt er opplegget skreddersydd for selskapet.
I bryllup vil SFOs ledere sørge for at barna leker "familie", i store bursdagsfeiringer kan vi leke barnebursdagsleker som flasketuten peker på, og i begravelser vil vi sørge for å ha gravemaskiner barna kan leke i en sandkasse med.

Bestill nå!

10 august 2006

Ekte fotballidioter

"Fotball handler ikke om liv og død, det er mye viktigere enn som så."

Jeg snakket i dag med en fyr som må ha hatt det som livsmotto. Han har vært singel i fire år nå på grunn av en fotballkamp.
Det var, som sagt fire år siden. Vår fotballglade venn skulle på avskjedsmiddag med dama. Hun skulle avgårde på folkehøyskole. Telefonen ringer, og det er en kompis som spør om vår venn vil være med til Sogndal for å se saftkokerne prøve seg mot Engas tapre soldater.
Kort tid senere har vår venn sin kjære på tråden og forteller om sine planer. sSvaret var kort og presist "Ja, du får ha det fint da."
Vi menn er ikke verdens beste til å tolke signaler, men i ettertid har vår venn skjønt at der og da ble han dumpa. Da jeg spurte hvordan han følte det, svarte han "Topp! Enga vant jo 2-0!"

Når vi er inne på saken.
Faren til en kompis av meg kom ikke til fødselen fordi det var VM-finale... Min kompis har i ettertid sagt at han hadde glatt gjort det samme.

Og til slutt et bevis på at fotball handler om mer enn liv og død:
Fetteren til en kamerat av meg er ihuga United-supporter (Glory, glory!) og var på fotballferie i London.
Dette var på den tiden Chelsa var et møkkalag uten rubler og David Seaman var Arsenals siste skanse.
Som sagt - her skulle man se fotball, og i mangel på andre kamper, ble det Arsenal mot et eller annet lag.
Plassene de fikk var i svingen midt i Gunners-land, til stor ergelse for vår venn, men han hadde en plan.
Litt ut i annen omgang reiser han seg, kaster av seg jakken og åpenbarer United-drakta. Deretter begynner han å synge:
"If you all hate David Seaman - clap your hands!"
Kort tid etter var han på plass i Highburys fyllearrest for å se resten av kampen uten å risikere liv og lemmer.

Søndag er det Enga-Brann, og jeg bor på rom med en bergenser - dette lover godt!

06 august 2006

En bønn til musikkindustrien

Det er bevist, slutt å diskutere!

Jeg har i sommer jobbet på en såkalt omsorgsbolig for ungdom med psykiske problemer (autisme, AD/HD, Downs og diverse annet) - man kan vel se på det som en slags støttekontakt+++
En helt super jobb hvor arbeidsoppgavene kan variere fra å sitte i åtte timer og snakke med brukere og ansatte til å dra på stranda og bade eller spille en runde bowling.

Men til saken:
Alle brukerne liker danseband. Alle brukere liker DDE. Alle brukere synes Crazy Frog er morsomt. Alle.
En kamerat forteller om samme fenomen på den omsorgsboligen han jobber og en annen kamerat som er støttekontakt har som primæroppgave å ta med brukeren sin på dansebandkonserter rundt om i regionen.

La meg fortelle dere om bakgrunnen for danseband.
I 1958 var den en mann som het Kaare-André, han skrev den første dansebandlåta, De Väkra Tjejer På Campingplassen Med Ögne Som Diamanter. Hvis man hører på den i dag vil den ikke vekke stor oppsikt, men på den tiden var låta revelusjonerende. Det var et friskt pust. Teksten var frekk og morsom men samtidig dyp, vakker og med en ekte lengsel i seg.
Kort tid etter hiten ble Kaare-André drept av en løpst handlevogn, og i testamentet forbød han noen å noensinne spille låta igjen og alle kopier skulle bli brent.
Som et resultat prøvde flere band å kopiere denne sangen, men ingen husket nøyaktig hvordan den var. De brukte de samme akkordene, og sangene handlet om väkre tjejer, campingplasser eller ögne som diamanter.
Jo lenger det er siden noen hørte den orginale dansebandslåta, jo mindre av tekst og melodi husker man, noe som fører til stadig dårigere og dårligere låter.
Det sies også at den dagen noen klarer å kopiere Kaare-Andrés hit, vil verden gå over i en daneband-bølge. Britney, U2, Metallica, Snoop Dog - ja alle - vil bli smittet av dansbandeffekten og alle vil lage dansbandlåter.
Det hele vil ende i kaos og en ramponert og skjendet musikkindustri.

Kort sagt: Har du hørt en dansebandlåt, har du hørt alle.

Allikevel selger danseband som hakka møkk. (skjønner aldri helt det utrykket - jeg ville aldri kjøpt hakka møkk)
Vi har følgende kategorier dansebanddiggere:
1) Bønder
2) Trøndere
3) Downs-pasienter, autisister og liknende
4) Gamlinger
Det er en helt klar sammenheng mellom enkel musikk og enkle mennesker.
Unntaket er de eldre som er så svakhørte og demente at man kunne satt på hva som helst, men siden bensinstasjonen er den eneste butikken de våger seg inn som selger musikk i, og bensinstasjoner tilfeldigvis er hoveddistributør av danseband, sier det seg selv at danseband blir eldrehjemslageren.

Den dagen det kreves et snitt på over 3 fra ungdomsskolen for å kjøpe musikk, vil danseband, trønderrockere samt hip-hop forsvinne fra verden.

Gud, la det skje!

02 august 2006

Test: Who's the baddest bunny?

Mirror, mirror on the wall - who's the baddest of them all?

Det er en generell oppfattelse at kaniner er snille dyr, og det kan nok stort sett stemme. De er kosete, søte, snille og myke og det slemmeste de er kjent for er å "humpe som kaniner"
Helt uskyldige vesner altså... eller?

Filmer har vist denne påstanden feil. Det finnes så mange onde kaniner, at det ikke kan være kun unntak som bekrefter regelen - nei, det beviser nok heller at kaniner er onde dyr.
Men hvilken mytisk / filmviste kanin er den ondeste? Svaret får du her!

"Bad Bunny"

Opphavet til navnet på siden er jo en selvskreven kandidat. Han ser ikke så ond ut, men har et ondskapsfult vesen. Som sagt ser alle kaniner søte og uskyldige ut. Når da Bad Bunny klarer å holde samvittigheten sin ren selv etter å ha satt fyr på en søt, rosa kanin som vil alle vel, beviser at han er ond to the bone.
8/10

Påskeharen aka "Easter bunny"
Påskeharen er vel blant de mest kjente kaninene vi har. Hver påske dukker den opp med egg fulle av godteri. Som så mange skikker vi har stammer også den moderne påskeharen fra tyske protestanter. Påskeharen hverken ser eller gjør noe skummelt. At den er tysk og sørger for feite unger gir påskeharen:
2/10

Snurre Sprett eller Bugs Bunny
Den elskede WB-figuren med egen stjerne i Hollywoods Walk of Fame blir alltid fremstilt som en helt. Verden har latt seg bedra. Bak kommentaren "What's up doc" skjuler det seg større ondskap enn man vil inndrømme. Det kan kanskje la seg rettferdiggjøre at han gjør livet surt for Elmer Fudd. Da kan det kalles selvforsvar, men han ikke bare forsvarer seg. Han latterliggjør, sprenger, slår og det som værre er. I beste fall dårlig forbilde for barn, i værste fall Djevelens tremenning.
5/10

Duracell-kaninen
Den lille rakkeren som "Just keep going and going and going...." ser nok kanskje uskyldig nok ut, men også her er det ikke bare rent mel i posen. For det første går han jo på syre og fungerer jo i seg selv som en levende reklame for speed. At batterier ofte går rett i søpla etter bruk er heller ingenting som trekker opp. Sist men ikke minst, han spiller i reklamer. Til tross for dette lyser det ikke ondskap fra øynene, kun dollar.
3/10
Frank
Den store, blå kaninen fra Donnie Darko spår verdens ende, kommanderer Donnie til hærverk og skaper kaos i sinnet til både Donnie og filmpublikummet. Allikevel, er han ond? Han sier selv "I can do anything I want." - noe som er en anelse skummelt. Du vil ikke at en to meter høy kanin vil gå rundt og gjøre hva han vil... Men som sagt, er han ond? Jeg vil påstå nei, men skummel nok til 17 mareritt. Se filmen og døm selv!
5/10

Killer Rabbit of Caerbannog
Ridderne av det runde bord blir i Monty Pythons film ledet av Tim the Encanter til The Cave of Caerbannog hvor et monster som ingen før har blitt beseiret venter dem. Beistet viser seg å være en lodden, hvit kanin. Ridderne går til angrep, men forgjeves. Kaninen dreper alt og alle i sin vei før "The Holy Hand Grenade of Antioch" får den ut av veien.
Dette er prakteksempelet på en "Bad Bunny" - den virker søt og uskylding, men ond og djevelsk som djevelen selv. Monty Pythons Killer-rabbit hadde vasket gulvet med Frank, snytt nesa med Bad Bunny, malt veggen med Duracell-kaninen, spilt fotball med Påskeharen og drukket Snurre Sprett under bordet.
10/10