20 september 2006

Hamba kahle, Norge

Hamba kahle, Norge, betyr "Hadet Norge" oversatt fra xhosa.

De snakker xhosa i Sør-Afrika, hva har det med saken å gjøre? Jo, jeg reiser dit om litt over et døgn.

I de tre månedene jeg skal være der kommer Bad Bunny til å ta seg en permisjon.
Jeg tror ikke at Bad Bunny-stilen funker helt for de opplevelsene jeg kommer til å få.

Jeg presenterer dermed min Sør-Afrikablogg Hamba kahle, Norge.

Jeg håper familie, venner og kjente titter innom siden støtt og stadig og håper å få noen koselige kommentarer en gang i blant.

Bad Bunny er nok tilbake rundt 2007, håper dere kommer tilbake!
Men i mens: Hamba kahle, Norge!

19 september 2006

Forgotten Silver

prepost: Sjelden har en film gjort en hel nasjon så forbannet som da Forgotten Silver hadde TV-premiere i New Zealand. Filmen begynner med at Peter Jackson finner en haug gamle filmruller i naboens skjul.
Siden rulles den fantastiske historien om Colin McKenzie opp, en filmpioner og genial oppfinner som ikke bare skapte verdens første nakenfilm (noe som ga ham et halvt år i fengsel), men også fant opp lyd- og fargefilmen flere år før Hollywood. Og dessuten skapte tidenes største mesterverk – den bibelske mastodontfilmen Salome med 15.000 statister, samprodusert av mafiaen og Josef Stalin!
Med hjelp av kjendiser som Sam Neill ble megabløffen, som er så skikkelig laget at ALLE ble rundlurt, fullbyrdet – og gjorde Peter Jackson til landets mest forhatte mann.



Dette er historien om Bløffen og Sannheten.

Det var en gang en Sannhet. Sannheten var kongen, han var sjefen, han dominerte. Mye av grunnen var at det var kun Sannheten som eksisterte.
Sannheten delte med alle og var snill og god, men en dag kom Sannhetens onde bror Bløffen på besøk.

Først var det bare en snarvisitt, men etterhvert dukket Bløffen opp på døra hos Sannheten stadig oftere. Alle lo av Bløffen, og Bløffen ble populær. Alle likte Bløffen. Han ble så populær at Sannheten, sakte men sikkert, måtte vike.

Men Sannheten hadde egentlig ikke noe i mot det. Sannheten var lei av oppmerksomheten, så Sannheten oppfordret Bløffen til å fortsette, for Sannheten visste at han alltid ville vinne til slutt uansett. Sannheten brukte Bløffen som "oppvarming". Sammen ble de to et radarpar.

Når de traff nye folk, var det alltid Bløffen som presenterte seg først. Bløffen fikk reaksjoner. Bløffen vakte sympati. Etter en stund, hadde Bløffen pågått lenge nok, og Sannheten steg frem. Folk ble da ofte sinte på Bløffen, men siden Sannheten og Bløffen var sammen om det, ble Bløffen godtatt.


Practical jokes er morsomt, og for de som leste forrige post: Jeg dro en Peter Jackson.


Javisst har jeg et solid arr på kassa, men det er en skalpell og ikke en kjøkkenkniv som har skylda. Historien jeg fortalte i går har gått sin seiersgang i festlige lag mang en gang.

Historien i forrige post (Bløffen) ble først servert av min bror. Sannheten er selvsagt at jeg ble operert for en medfødt hjertefeil da jeg var åtte år gammel.


Men det er alltid morsomt å fortelle Bløffen først, for når jeg drar opp genseren, hvem tør da si "Saklig at det er broren din som har gjort det der!" når jeg har servert den tårevåte, dramatiske Bløffen - for tenk om det var sant... Ingen tør tvile på det.

Men som historien over nevnte - Sannheten kommer alltid frem til slutt.


PS: Jeg har glemt å fortelle Sannheten noen ganger... alltid morsomt hvis de treffer broder'n... ;)

18 september 2006

Scarchest

På hjemmesiden til Kristin er jeg linket til på denne måten:
"Åsmund har et kult arr."

Tine har i et kommentatorfelt kommentert:
"Kan du legge ut et bilde av arret som Kristin reklamerer for? Jeg er så forferdelig nysgjerrig..."

Vel, mer overtalelse skal det ikke til...
You asked for it, here it is!

På bildet smiler jeg tappert, men historien bak er ikke like morsom...

Jeg har en seks år eldre bror. Eldre brødre liker å sloss med (les: banke) yngre brødre, og yngre brødre har ikke noe annet valg enn å sloss tilbake.
Uansett, en gang da jeg var åtte år begynte broder'n og jeg å sloss (som vanlig)
Jeg klarte faktisk å få inn noen smarte triks som slag i balla og andre usympatiske triks småsøsken har lov til å bruke. Etter å ha sluppet et av broder'ns berømte "kile-grep", løp jeg videre inn til kjøkkenet og tok opp en gaffel for å forsvare meg med.
Broder'n kom fresende etter.

Nevnte jeg at broder'n har AD/HD? Nei.
Broder'n har AD/HD.

På kjøkkenbenken ligger det en kniv, den tar min bror opp og ser på meg. Han stikker i lufta for å skremme meg, men i panikk kaster jeg gaffenen mot han.
Om det var en refleks eller AD/HDen som slo til, vet jeg ikke - uansett er det ikke lufta broder'n stikker i...

Deretter husker ikke jeg så mye, men det var blod, det var skriking, det var blålys og det var mange sting.
Dessverre var ikke det nok. Kniven hadde vært brukt til å skjære rå kylling, og jeg fikk infeksjoner. Det var rundt 50/50 sjans for å overleve, og som de mer opplagte av dere skjønner, overlevde jeg heldigvis.

Som dere kanskje skjønner var ikke forholdet til broder'n helt topp etter dette, men nå har vi lagt det bak oss og er på godfot igjen.
Det hender til og med at vi sloss, men da holder vi oss alltid i stua.

15 september 2006

Du vet hva det gjelder...

I årboka fra folkehøyskolen står følgende å lese om undertegnede:
"Åsmund er både lett og kjekk å bli kjent med. Dessverre har han nok blitt mest kjent for den sinnsyke snorkinga. Åsmund snorker så sementen i veggene på Midttun (internatet) preller av." - det var kanskje ikke tilfeldig at jeg halve året delte rom med en døv person.

Ja, jeg snorker! Jeg snorker helt sinnsykt høyt også. Jeg har blitt sammenliknet med aggregat, skrutresker, jernbane, trykkluftbor og det som værre er.

På en leir skulle en kamerat, inn i teltet vårt for å hente noe mens jeg sov. Jeg snorka (som vanlig) og før han forlot teltet han oppholdt seg i, sa han: "Ønsk meg lykke til! Jeg får bare huske å gå inn i teltet på utpust så jeg ikke forsvinner i dragsuget!"
Da ei venninne var på stjerneobservatoriet, søkte hun om navnet sitt var et himmellegme. Det var visst en "planetarisk tåke", men hvis jeg i det hele tatt har noe galaktisk oppkalt etter meg, må det være et svart hull...

Leir er alltid trivelig det, men det er en del jeg har begynt å venne meg til. En av dem er at enkelte fornuftige venner har begynt å ta med seg ørepropper til nettene.
Da jeg våknet etter den første natta en påskeleir, var noe av det første jeg så at Pål (en ikke så fornuftig venn - til tross for titalls turer med meg) hadde snudd seg 180 grader så beina hans lå ved siden av hodet mitt, og det første jeg hørte var fra en som sov i andre enden av klasserommet: "seriøst... du har ikke vurdert sånn operasjon, 'a?"

Det går gjetord om snorkinga mi. Folk står opp midt på natten og går til hytta jeg sover i, kun for å høre hvor ille det faktisk er. Snorkinga kan ikke sammenliknes og ingen klarer å etterlikne den hverken i våken eller sovende tilstand.
Noen foreslo engang at jeg burde kalle det hele for kunst og få statstøttet leilighet i sentrum som folk kunne oppsøke når jeg sov for å høre meg snorke. Når det gjelder snorking er jeg rett og slett kongen.

Noe av det særeste jeg vet om snorkinga mi er at den er av flere beskrevet som "urytmisk"... Urytmisk?!? What? Hvordan kan man snorke urytmisk? Også jeg, da? Tidligere trommis og skriver ofte på tastaturet i takt med musikken.
Enkelte dataspill kan jeg ikke spille med musikk til fordi det blir urytmisk å trykke på "skyt" eller "sving"-knappen akkurat da! Det kan hende at den urytmiske snorkinga må veie opp for den overdrevne rytmen ellers. Skape en slags balansegang eller noe...

Vel, uansett... jeg snorker, og denne snorkinga har resultert i mange forskjellige vekkemetoder. Jeg har blitt slått (og har slått tilbake, rett i nesa på en fyr), sparket, forsøkt kvelt og en gang våknet jeg med vondt i hodet og en stor, tung sko liggende kun centimeter fra hodet mitt. Samtidig var det en på andre siden av klasserommet som manglet sine sko...
De fleste har gitt opp å få bukt på snorkinga mi, men noe har gitt resultater. Øystein, Jan og Pål er tre av de jeg har overnattet mye med, og Øystein klarte en gang å finne oppskriften på hvordan man kveler sagverket i ganen min. Et eksempel å følge.
Øystein: (sint i stemmen) Åsmund!
Meg: (helt i en planetarisk tåke) øh? hva er det?
Øystein: Du vet hva det gjelder!

10 september 2006

Søndagssnacks

Alltid morsomt å våkne på en søndag og oppdage at du har fått melding i løpet av natta. I 99% av tilfellene er det fyllemelding. Den ytterlige 1% er det som regel noe alvorlig, og da er det ikke morsomt...
Uansett, i kveld i åtte-tiden fikk jeg melding (nei, det er ikke så stort for meg at hver gang jeg får melding må jeg blogge om det) av en kompis: "Nå har jeg lyst på smultringer igjen!!"
Jeg har aldri fått melding om at han har lyst på smultringer før, så ble litt forvirra over ordet "igjen" - men det hele henger sammen med en fyllemelding jeg fikk noen måneder tilbake: "Fuck, nå fikk jeg lyst på vafler"
Smultring, vafler... poteto, potato...

******************

Våget meg til å snakke med noen fra folkehøyskolen i dag. De gikk på musikklinja, og dermed måtte jeg nesten ta den eneste musiker-vitsen jeg kan:
Hvordan vet du at det er trommisen som banker på døra?
- Han øker!!!

*********************

Hårvekst er en spennende sak... Julia (ei CFCer) og jeg har utviklet en teori nå om hårvekst.
Det begynte med spørsmålet om hvorfor syd-europeiske menn er mer hårete på kroppen en nordiske - som rent klimamessig burde ha mere hår.
Anyways: Samtalen tok krinklete kroker og vinklete digresjoner og vi endte opp med en teori som vil forbløffe verden!
Teorien går ut på at menn er naturlige kommunister, og kvinner er naturlige kapitalister. Beviset ligger i håret.
Menn får nemlig mye mer jevn fordeling av "godene", mens kvinner prøver å konsentrere mest mulig et sted, og vil bli kvitt alt det andre.

*********************

Tror jeg må kutte ned på fotballen... i de sene nattestider der jeg normalt sett pleier å snorke så malingen flasser av veggene, hadde jeg istedet i følge fru Bunny (som Iversen døpte min kjære) ropt ut: "UT med pakket! UT med pakket!" - kan det ha sammenheng med at jeg drømte at jeg var nr. 13 på Enga?

Anyways: Enga trengte ingen 13. mann i kveld. 5-1 er fine tall :)

Og når vi er først inne på fotball - ta en titt på denne:

Ha en fin uke!
- og er det flere enn meg som fortsatt har lyst på vafler?

08 september 2006

Avskaff bokstaven H

I dag, kjære barn; i dag skal vi snakke om alfabetet, eller rettere sagt, det norske alfabetet.

Vi har alt for mange bokstaver. Det engelske alfabetet har 26, vi har 29. Enkel matte tilsier at det er tre bokstaver for mange, men bokstavene er ikke Æ, Ø og Å.
Dette er særegne, norske bokstaver som er en like stor del av norsk tradisjon som lutefisk, binders og bunad.

Nei, jeg snakker om bokstavene vi ikke bruker, Z og Q - og jeg snakker om en bokstav mange vil se på som vesentlig for det norske språket.
H.

Men, vi trenger ikke H.
Vi klarer oss fint foruten bokstaven H.
Jeg vet du nå tenker "for en dust! Selvsagt må man ha H!"
Nei! Du trenger ikke H - iallefall ikke muntlig.

Min erfaring er at alle H-er er, eller kan med enkelhet gjøres til, en stum bokstav.
"'ei!" Funker like bra som "Hei" Går du bortover gata og roper "'ei!", vil alle oppfatte hva du faktisk roper.
Det er jo et velkjent faktum blant alle som har studert litt om språk, at språket alltid forenkler seg. Man går alltid etter snarveier, man slår sammen bokstaver og trekker ord sammen. Man gjør språket kort og presist.
Å avskaffe H-en er et radikalt, men nødvendig trekk for å utvikle språket videre!

Prøv å si bokstaven A.
"A"
Prøv nå å si bokstaven H.
"Hå"
Legg merke til hvor bokstaven A blir uttalt, og hvor bokstaven H blir uttalt.
A-en kommer fra langt oppe i ganen, og trenger minimalt med luft for å bli uttalt.
H-en kommer fra dypt nede i magen, og krever mye mer luft.
Bokstaven H er rett og slett slitsom i lengden.

Prøv nå å si:
"Alla-alla-alla-alla-alla-alla-alla-alla"
si så:
"Halla-halla-halla-halla-halla-halla-halla" med vekt på å uttale H-en.
Du kan si "Alla" mye lenger...

Å kutte vekk H-en er derfor helt naturlig for å få et mer effektivt og mindre slitsomt språk.

Men, vi du nå si: Hva med alle ordene som har H i seg? Hva med "Halla Håvard! Har du hatt et herlig halvår hjemme?
Ikkeno problem! H kan alltid bli stum!
"'alla 'åvard! 'ar du 'att et 'erlig 'alvår 'jemme?"

H-en er en unødvendig, tidkrevende, luftkrevende, slitsom bokstav og uttale og all logikk tilsier derfor at den må avskaffes fra alfabetet.
Ellers kan du bare dra til 'elvete!

04 september 2006

Ikke det at jeg skal bli en fotballblogg, men...

Sitat "van Gamsten":
- Klarer vi tre poeng mot Moldova, er det nesten umulig å ha fått en bedre start på kvelifiseringen.

*klapp klapp klapp*

Et ord. Et ord mindre, og Gamsten hadde ikke fremstått som den komplette idioten han er.
Faktum er at dersom Norge vinner mot Moldova har vi seks poeng.
Det meste vi kan få på to kamper er seks poeng.

Skal jeg gjenta sitatet? Ja:

- Klarer vi tre poeng mot Moldova, er det nesten umulig å ha fått en bedre start på kvelifiseringen.

Forklar meg nå, van Gamsten. Hvordan er det bedre å få en bedre start enn seks av seks poeng?