Scarchest

På hjemmesiden til Kristin er jeg linket til på denne måten:
"Åsmund har et kult arr."

Tine har i et kommentatorfelt kommentert:
"Kan du legge ut et bilde av arret som Kristin reklamerer for? Jeg er så forferdelig nysgjerrig..."

Vel, mer overtalelse skal det ikke til...
You asked for it, here it is!

På bildet smiler jeg tappert, men historien bak er ikke like morsom...

Jeg har en seks år eldre bror. Eldre brødre liker å sloss med (les: banke) yngre brødre, og yngre brødre har ikke noe annet valg enn å sloss tilbake.
Uansett, en gang da jeg var åtte år begynte broder'n og jeg å sloss (som vanlig)
Jeg klarte faktisk å få inn noen smarte triks som slag i balla og andre usympatiske triks småsøsken har lov til å bruke. Etter å ha sluppet et av broder'ns berømte "kile-grep", løp jeg videre inn til kjøkkenet og tok opp en gaffel for å forsvare meg med.
Broder'n kom fresende etter.

Nevnte jeg at broder'n har AD/HD? Nei.
Broder'n har AD/HD.

På kjøkkenbenken ligger det en kniv, den tar min bror opp og ser på meg. Han stikker i lufta for å skremme meg, men i panikk kaster jeg gaffenen mot han.
Om det var en refleks eller AD/HDen som slo til, vet jeg ikke - uansett er det ikke lufta broder'n stikker i...

Deretter husker ikke jeg så mye, men det var blod, det var skriking, det var blålys og det var mange sting.
Dessverre var ikke det nok. Kniven hadde vært brukt til å skjære rå kylling, og jeg fikk infeksjoner. Det var rundt 50/50 sjans for å overleve, og som de mer opplagte av dere skjønner, overlevde jeg heldigvis.

Som dere kanskje skjønner var ikke forholdet til broder'n helt topp etter dette, men nå har vi lagt det bak oss og er på godfot igjen.
Det hender til og med at vi sloss, men da holder vi oss alltid i stua.