I have a dream

"I have a dream" begynner en nokså kjent tale.
En mindre kjent tale begynner på samme måte og ble starten på noe stort (om enn ikke så stort som rasekampen i USA...)
Det hele begynte med en drøm.

Jeg vet ikke hvordan den begynte, men plutselig sto jeg med en lapp i hånden. Bokstavene var dårlige (typiske 1.klasse) blokkbokstaver i forskjellige farger, og det sto noe som: "Hei! Nå må vi snart spise pannekaker. Minst 10-15 hver! Hilsen Kristin"
Først skjønte jeg ikke hvem denne Kristin var, men så la jeg ned arket, og der sto Veronika og sa: "Det er jo Kristin"

Fra det øyeblikket husker jeg ikke mer av drømmen.Vel, på en eller annen måte fikk Kristin vite om dette og hjulene begynte og spinne. Det resulterte i pannakakaparty hos Kristin.
Min enkle drøm resulterte i en sammenkomst for rundt 10 stykker. Jeg kan ikke annet enn å kjenne stolhet for mine egne drømmer (selv om William oppfordret meg til å ta mindre LSD...)

På dagen et år senere var mange gamle, og noen nye fjes på plass i min ringe bolig til en gjentagelse av suksessen. Det begynner å likne på en tradisjon når man klarer å samle såpass mange i aldersgruppa rundt 20 til en pannekakefest - midt i fellesferien

At kvelden skulle bli en så stor suksess i år igjen var ingen garanti når det var jeg som arrangerte. En halvtime før det hele skulle begynne, ringte jeg Kristin og hørte hvor i verden hun var - da var hun hos meg. Jeg var et kvarter i bil unna.
Siden jeg har vært alene hjemme en stund var kjøleskapet nokså tomt, og jeg ba Kristin skaffe noen egg, litt melk og blåbærsyltetøy - noe som fikk Kristin til å bryte ut: "Er det noe du i det hele tatt har?" "Jo, jeg har mel" svarte undertegnede.
Det var bare en halv sannhet. Jovisst hadde jeg mel - men ikke nok. Runde to fikk dermed en merkelig havregrøt-liknende smak etter å ha brukt sammalt mel.

Og en ulykke kommer sjelden alene, heter det...
Mens det var på sitt mest hektiske med steking, spising og servering skjer følgende:
1) Kristin velter en halv liter blåbærsyltetøy utover bordet.
2) To nye gjester kommer
3) To rykene varme pannekaker er ferdig
4) Undertegnede serverer seg selv
5) Undertegnede er så satt ut av alt som skjedde at sukkeret som skulle på pannekaken, havner i blåbærsyltetøyet (som da er skuflet med skje tilbake i boksen)

Etter det gikk det roligere for seg, og det var en fin kveld, og jeg er stolt over at det hele begynte med en drøm.

"I had a dream that one day on the red hills of Bærum the sons of former slaves and the sons of former slaveowners will be able to sit down together at a table of pannekaker.

I have a dream that one day even the state of Bekkestua, a desert state, sweltering with the heat of injustice and oppression, will be transformed into an oasis of freedom and justice and pannekaker.

I had a dream some days ago."When we serverer pannekaker, when we serverer them in every village and every hamlet, from every state and every city, we will be able to speed up that day when all of God's children, black men and white men, Jews and Gentiles, Protestants and Catholics, folk fra Østkanten og Vestkanten, will be able to join hands and sing in the words of the old Negro spiritual

- Pannekaker at last! Pannekaker at last! Thank God Almighty, we have pannekaker at last!"