Kirke, kebab og rock

Til alle som gikk forbi Oppegård kirke i går kveld - nei det spøker ikke. Den er heller ikke okkupert av nynazister, blitzere, husløse, kunstnere eller rockere. Det er heller ikke djevelen himself som har tatt bolig der.

Jeg tror dette er første gang et trommesett har blitt brukt i den lille kirken fra 1600-tallet bortsett fra den gangen en dristig kirkegjenger i 1962, inspirert av jazzens rytmer tammet litt til orgelet under salmesangen.
Han ble hengt i den majestetiske eika rett utenfor.

Jeg tror dette er første gang en elektrisk gitar har blitt traktert siden Hans Nielsen Hauge ble arrestert i 1811.

Jeg tror aldri orgelet er spilt som det ble spilt i går siden organisten kom rett fra rave-party full av amfetamin og E dengang rave var kult på 90-tallet en gang.

Det er alltid morsomt å rocke i kirker.

Deretter spiste vi kebab, og apropos kebab:
Ja, det hender jeg bestiller kebaben min sterk, men jeg foretrekker den såkalte "medium+"
Jeg liker at det svir litt i halsen og foretrekker nok maten min hakket sterkere enn Ola Nordmann liker den.
Derfor ser jeg ikke på meg selv som en pingle.

Allikevel går jeg ikke rundt og dunker folk som bestiller mild/medium i skulderen og kaster ut en liten: "pingle" som jeg kanskje ellers hadde gjort.
Det finnes nemlig to slags sterk kebab; hviting-sterk og pakkis-sterk.
Alle nordmenn som bestiller kebab får hviting-sterk, noe som kanskje tilsvarer "medium" i pakkis-rangeringen.
Jeg kjenner en fyr som får en pakistansk kompis til å kjøpe kebab til han for å få sterk nok kebab. Ingen kebab-selger gir full guffe til en hviting. Vi må innse det - vi er pingler.

Apropos kebab... tror jeg skal ta en liten tyvlyttet-parodi:

Norsk ungdom 3 på natta på et gatekjøkken ved Youngstorget: (slenger 200-lapp i disken) Lag den største, sterkeste kebaben du noen sinne har laget!

Det kaller jeg baller!