Nå sitter jeg på rommet. Om ti minutter (eller fem) kommer gjestene. Jeg har kun på meg skjorta og sokker. Boxer er i tørketrommel... håper den blir ferdig før de første gjestene kommer... Jeg har egentlig ikke tid til dette, maten er langt fra ferdig enda, men siden jeg tross alt ikke hadde boxer...
Jaja, det var 2006, folkens! Jeg er godt fornøyd, håper du er det samme.
Måtte 2007 gi deg alt det beste.
GODT NYTT ÅR!
Kl. 4 i morgen ble det utført et mord med kaldt blod.
Det var et hensynsløst, brutalt og nøye planlagt drap.
Jaja, nå må jeg vel innse at jeg begynner å bli voksen.
Bevismateriale 1 er at jeg og resten av vennegjengen i går var på middag til mine gifte venner Jan og Rebekah.
Bevismateriale 2 er at middagen slettes ikke var grandiosa, og heller ikke ungdomens gourmet-mat, taco. Det var rett og slett tre-retters middag.
Å bli invitert på middag er voksen-saker på høyt nivå. Ca like voksent som å snakke om å pusse opp. Seriøs tre-retters er enda noen hakk over det.
Jeg begynte å bli bekymret når man under middagen hørte kommentarer som "denne sausen må være noe av det beste jeg har smakt", "nå har vi det fint, dere" og "kjønnslepper"
Ja, for vi har heldigvis ikke blitt helt voksne enda, for når middag gikk mot dessert hadde vi fått nok av voksen-tull og samtalene begynte å skeie ut. Kjønnslepper var flere ganger samtaleemne nr. 1. Når noen i tillegg begynte å si "pulebord" i stedet for "julebord", skjønte jeg at 20 heldigvis ikke er alderen å diskutere om gardinene står fint til den nye duken og andre voksensaker.
Apropo pulebord. Det er morsomt å bytte ut p mot j i alt som har med jul å gjøre.
Pulebord, pulaften, puledag, pulegave, pulekalender... særlig pulekalendere som "Pul i Skomakergata" og "Amalies pul"
Hadde også vært artig å gått rundt puletre til sangen "Glade pul", for ikke å glemme "Å pul med din glede og barnlige lyst"
Yes, jeg er ikke voksen enda.
I et desperat forsøk på å trekke tilbake lesere, skal jeg nå fortelle en skikkelig folkelig anekdote. En anekdote som er litt sånn at når sluttpoenget kommer, så ler man litt karslig og slår seg på låret mens man gjentar sluttpoenget for seg selv.
Jeg skal ikke på noen måte påstå at sluttpoenget er sånn veldig overraskende når det kommer, de fleste kunne gjettet det, men det er et godt, folkelig, koselig anekdotesluttpoeng.
Anekdoten er forøvrig helt sann og skjedde for noen dager siden.
Foreldrene mine kjører rundt med Citruen Berlingo - en skikkelig Postmann Pat-bil (bare at den er grønn).
Foreldrene mine er veldig snille, derfor hentet de meg på flyplassen da jeg kom tilbake til fedrelandet for en uke siden. Da vi forlot Gardermoen, hørte vi en merkelig lyd fra det ene hjulet. "Flapp-flapp-flapp" sa det.
Foreldrene mine er også veldig fornuftige (de kjører jo tross alt en fornuftig Postmann Pat-bil), så de tok bilen til verkstedet.
Det viste seg der at en plastdel hadde fått en bøy og lå og toutcha borti hjulet. Da fader'n kom hjem utbrøt han "Vet dere hva det eneste verktøyet mekanikeren brukte i dag var, eller?" Før vi fikk sjansen til å svare "Nei" fortsatte han "EN HÅRFØNER!" Deretter slo han seg på låret og lo. (Nei, dete var ikke sluttpoenget)
Dagen etter var moder'n ute å kjøre. Plutselig bestemte traileren foran henne å ta av til Karihaugen allikevel. Han sjekket ikke blindsonen og sendte taxien som lå ved siden av traileren ut på en spinnvill tur. Taxien snurra og snurra rett mot Postmann Pat-bilen vår, og det så ut som det ville bli en real front-mot-front. Heldigvis spant taxien litt til og endte opp med å bortimot maltraktere hele høyresida på den grønne Berlingoen.
Heldigvis ble ingen skadd, men bilen måtte jo på verksted igjen. (Nå kommer sluttpoenget, folkens!) Fader'n slo nummeret og ventet på svar i andre enden. "Hallo. Det er meg igjen. Dere trenger nok litt mer enn en hårføner nå!"
Høhøhø! Trenger nok mer enn en hårføner! Hahaha!
For tre måneder siden tok denne bloggen i realiteten et selvmord. Å slutte og oppdatere tar knekken på lesevaner og plutselig viser Statcounter grimme tall.
Vel, det var vel egentlig ikke et selvmord, men mer tre planlagte måneder i koma.
Nå har derimot Bad Bunny våknet fra bloggdvalen. Ribbe, medisterkaker og andre kaker har voldsomt med energi, og jeg er nå klar til igjen å jobbe meg oppover og prøve å få lesere tilbake.
Jeg har kanskje blitt brunere og fått en to-tre (tusen) nye inntrykk og et nytt perspektiv, men jeg er fortsatt den samme.
Så hvis du likte stilen min i september, liker du den sikkert nå også! Hvis ikke har vi vokst fra hverandre (og du er den som har vokst)
Velkommen tilbake!
