28 juli 2006

Vibrator

Til deg som så en syklist med en flaske rødvin i den ene hånda i skogen mellom Tårnåsen og Prinsdal mens han ropte "Vibraaaa-tooooor!"

- Nei, jeg var ikke full.

Jeg var bare på vei hjem fra jobb. Vinflasken vant jeg på jobbens vinlotteri og du hadde også skreket "Vibrator!" dersom du hadde hørt på Black Debbaths Om Bruken av Tabuord I Det Norske Språk på iPod...

Reklame med stil

Øl er godt

Jeg skulle ønske vi hadde reklamen fra 50-tallet i dag.

Nå har vi Ingebrigt Steen som reklameguru, men i reklamens glansalder var nok Arild Skauge det store navnet innenfor reklame.

Begge de utvalgte reklamene her står han for både regi og manus til.

Stiv med Stiff

Dette er to reklamer som hadde vunnet gullruten den dag i dag. Gå inn på Filmarkivet og finn dem ved å velge "Filmene" deretter "Reklame"

25 juli 2006

Jeg ble kalt idiot i dag

Jeg ble kalt en idiot i dag.

Du kjenner scenarioet; en person gjør eller sier noe han absulitt ikke burde sagt eller gjort - ikke noe ekstremt så folk reagerer ovenfor personen, men noe ekstremt nok til at man himler med øynene, ser oppgitt bort på andre og nikker med steinansikt i bekreftelse at de synes det er like idiotisk. De modigste drister seg til å mumle "idiot"


Da jeg syklet mellom to personer på et smalt fortau i går fikk jeg vite hvprdan det er å være den som ble kalt idiot. Det svir fortsatt...

Jeg synes jeg er en allright fyr, og hvis jeg skulle bli drept og mine nærmeste ble spurt av politiet om de visste om jeg hadde noen fiender, tror jeg de hadde svart "nei, han var godt likt hos alle"

Men så blir jeg kalt en idiot...

Jaja, jeg har gjort noen idiotiske ting i det siste, blant annet klarte jeg å låse inn bilnøklene til en kompis på mandag, og gårsdagen er et kapittel for seg selv.

Det begynte med at jeg skulle klippe meg. Jeg slang meg på sykkelen og kjørte ned mot frisøren.
Ganske kjapt kjente jeg at beina mine var våte av svette og det ble ganske klamt uten sokker.

Deretter ble jeg faktisk kalt en idiot da jeg syklet mellom to personer.
Jeg satset på å få en frisørtime med en gang, men da jeg ankom frisørsalongen fikk jeg vite at jeg måtte vente i halvannen time.
Jeg bestemte meg da for å sykle en tur.

Halvannen time etterpå tok jeg plass i frisørstolen.
Jeg hater å bli klippet hos frisør. Jeg trives rett og slett ikke med det. Kall det gjerne fobi. På seks år har jeg vært hos frisøren en gang. Totalt fremmede skal angripe deg med saks - mot betaling!
Men der satt jeg, tvunget av tre bryllup på like mange lørdager.
Jeg var jo selvsagt varm, jeg hadde tross alt syklet i halvannen time i 30 grader, og en naturlig reaksjon fra kroppen er svette.
Lokalet var varmt og lufta sto stille. At jeg i tillegg fikk på frisørkappen som blir holdt på plass av frisørprestekragen hjalp ikke på overopphetingen av kroppen min.

Jeg kjente en dråpe - og en til. I nakken, i panna, på kinnet, på nesa. Jeg kjente smaken av salt.
Hendene var trygt plassert under kappen og jeg kunne ikke ta de frem i hytt og pine for å tørke svetten. Dessuten hjalp det ikke, for hendene var like våte.
Etter kort tid sprutet frisøren meg ned med kaldt vann.
Det var veldig deilig med en gang, før jeg da kjente hvor varm jeg faktisk var på resten av kroppen - og kroppen svarte med en ny dose svette.

En våt og forferdelig halvtime senere - yttligere forverret av at jeg fikk høre Paris Hiltons nye singel på radio - var frisøren ferdig med sitt verk.
Jeg betalte og gikk ut av salongen med masse småhår klistret fast i svetten i ansiktet mitt.
Selve sveisen var slik at jeg like gjerne kunne meldt meg i militæret for å få samme klippen, men gratis og jeg tror det blir yttligere seks år til neste besøk hos frisøren.

Kirke, kebab og rock

Til alle som gikk forbi Oppegård kirke i går kveld - nei det spøker ikke. Den er heller ikke okkupert av nynazister, blitzere, husløse, kunstnere eller rockere. Det er heller ikke djevelen himself som har tatt bolig der.

Jeg tror dette er første gang et trommesett har blitt brukt i den lille kirken fra 1600-tallet bortsett fra den gangen en dristig kirkegjenger i 1962, inspirert av jazzens rytmer tammet litt til orgelet under salmesangen.
Han ble hengt i den majestetiske eika rett utenfor.

Jeg tror dette er første gang en elektrisk gitar har blitt traktert siden Hans Nielsen Hauge ble arrestert i 1811.

Jeg tror aldri orgelet er spilt som det ble spilt i går siden organisten kom rett fra rave-party full av amfetamin og E dengang rave var kult på 90-tallet en gang.

Det er alltid morsomt å rocke i kirker.

Deretter spiste vi kebab, og apropos kebab:
Ja, det hender jeg bestiller kebaben min sterk, men jeg foretrekker den såkalte "medium+"
Jeg liker at det svir litt i halsen og foretrekker nok maten min hakket sterkere enn Ola Nordmann liker den.
Derfor ser jeg ikke på meg selv som en pingle.

Allikevel går jeg ikke rundt og dunker folk som bestiller mild/medium i skulderen og kaster ut en liten: "pingle" som jeg kanskje ellers hadde gjort.
Det finnes nemlig to slags sterk kebab; hviting-sterk og pakkis-sterk.
Alle nordmenn som bestiller kebab får hviting-sterk, noe som kanskje tilsvarer "medium" i pakkis-rangeringen.
Jeg kjenner en fyr som får en pakistansk kompis til å kjøpe kebab til han for å få sterk nok kebab. Ingen kebab-selger gir full guffe til en hviting. Vi må innse det - vi er pingler.

Apropos kebab... tror jeg skal ta en liten tyvlyttet-parodi:

Norsk ungdom 3 på natta på et gatekjøkken ved Youngstorget: (slenger 200-lapp i disken) Lag den største, sterkeste kebaben du noen sinne har laget!

Det kaller jeg baller!

20 juli 2006

I have a dream

"I have a dream" begynner en nokså kjent tale.
En mindre kjent tale begynner på samme måte og ble starten på noe stort (om enn ikke så stort som rasekampen i USA...)
Det hele begynte med en drøm.

Jeg vet ikke hvordan den begynte, men plutselig sto jeg med en lapp i hånden. Bokstavene var dårlige (typiske 1.klasse) blokkbokstaver i forskjellige farger, og det sto noe som: "Hei! Nå må vi snart spise pannekaker. Minst 10-15 hver! Hilsen Kristin"
Først skjønte jeg ikke hvem denne Kristin var, men så la jeg ned arket, og der sto Veronika og sa: "Det er jo Kristin"

Fra det øyeblikket husker jeg ikke mer av drømmen.Vel, på en eller annen måte fikk Kristin vite om dette og hjulene begynte og spinne. Det resulterte i pannakakaparty hos Kristin.
Min enkle drøm resulterte i en sammenkomst for rundt 10 stykker. Jeg kan ikke annet enn å kjenne stolhet for mine egne drømmer (selv om William oppfordret meg til å ta mindre LSD...)

På dagen et år senere var mange gamle, og noen nye fjes på plass i min ringe bolig til en gjentagelse av suksessen. Det begynner å likne på en tradisjon når man klarer å samle såpass mange i aldersgruppa rundt 20 til en pannekakefest - midt i fellesferien

At kvelden skulle bli en så stor suksess i år igjen var ingen garanti når det var jeg som arrangerte. En halvtime før det hele skulle begynne, ringte jeg Kristin og hørte hvor i verden hun var - da var hun hos meg. Jeg var et kvarter i bil unna.
Siden jeg har vært alene hjemme en stund var kjøleskapet nokså tomt, og jeg ba Kristin skaffe noen egg, litt melk og blåbærsyltetøy - noe som fikk Kristin til å bryte ut: "Er det noe du i det hele tatt har?" "Jo, jeg har mel" svarte undertegnede.
Det var bare en halv sannhet. Jovisst hadde jeg mel - men ikke nok. Runde to fikk dermed en merkelig havregrøt-liknende smak etter å ha brukt sammalt mel.


Og en ulykke kommer sjelden alene, heter det...
Mens det var på sitt mest hektiske med steking, spising og servering skjer følgende:

1) Kristin velter en halv liter blåbærsyltetøy utover bordet.
2) To nye gjester kommer
3) To rykene varme pannekaker er ferdig
4) Undertegnede serverer seg selv
5) Undertegnede er så satt ut av alt som skjedde at sukkeret som skulle på pannekaken, havner i blåbærsyltetøyet (som da er skuflet med skje tilbake i boksen)

Etter det gikk det roligere for seg, og det var en fin kveld, og jeg er stolt over at det hele begynte med en drøm.



"I had a dream that one day on the red hills of Bærum the sons of former slaves and the sons of former slaveowners will be able to sit down together at a table of pannekaker.
I have a dream that one day even the state of Bekkestua, a desert state, sweltering with the heat of injustice and oppression, will be transformed into an oasis of freedom and justice and pannekaker.
I had a dream some days ago."When we serverer pannekaker, when we serverer them in every village and every hamlet, from every state and every city, we will be able to speed up that day when all of God's children, black men and white men, Jews and Gentiles, Protestants and Catholics, folk fra Østkanten og Vestkanten, will be able to join hands and sing in the words of the old Negro spiritual
- Pannekaker at last! Pannekaker at last! Thank God Almighty, we have pannekaker at last!"

18 juli 2006

Livets spark i ræva

Det er merklig hvordan livet har sine egne små triks til å sparke sin eier i ræva. Av og til får man følelsen om at Murphy's lov er loven for deg. Ja, det kan være små hverdagssituasjoner, men det er typisk at det skjer på desidert feil tid til feil sted.

Det er mange eksempler på slike spark i baken fra livet:

  • Melka du har i kjøleskapet er sur den ene dagen på lenge du vil ha corn flakes.
  • Avisen kommer ikke den dagen du kjeder deg mest.
  • Det er tomt for dopapir den gangen du er på en fest hos noen du ikke kjenner så godt.
  • Toget kommer for sent desto mer det regner.
  • Du tråkker i hundedritt når du går barbeint for første gang på lenge.
  • Den fisen du trodde kom til å være stille, var ikke det - men ellers i rommet var det tyst som i verdensrommet.

Men det slutter ikke der. Livet har et ess ventende i ermet....

...for er det ikke merkelig at det desto mer irriterende en sang er, desto bedre fester den seg på hjernen.

Har du noen gang hatt en kul sang på hjernen? Da kan du regne deg selv som heldig. Jeg har selv hatt det en gang, og jeg tror jeg da forsto hva buddhister mener med tilstanden nirvana.
Men hvorfor er det de irriterende låtende som setter seg? De sniker seg inn i hjernebarken med sine enkle melodier, simple tekster og steinalderske rytmer.
Det er noe hypnotisk over dem - noe hjernevaskende.

Det er vansklig å finne noen bedre forklaring enn nettopp hjernevasking. Hvordan ellers kan man forklare at jeg har flerfoldige ganger har nynnet på en eller fler av følgende sanger: Hit Me Baby One More Time, Crazy Frog, Dragos Tin Tei, Barbie Girl, Det går likar no, Macarena, Dr. Jones, Life is Life, The Ketchup Song osv, osv.

Det værste med slike sanger, er allikevel hvor lett det er å få dem på hjernen for andre, tredje og fjerde gang.
Har du f.eks hatt Vengaboys' "Boom, Boom, Boom, Boom" på hjernen en gang, så holder det å få høre "Boom" - så er du i gang igjen...
It'll never let go.

Jeg tipper alle som leser dette kommer til å ha en av deovernevnte sangene på hjernen, og jeg må bare unnskylde.

Men dere har aldri gått rundt på Finse med stor, tung sekk i dyp, tung snø og konstant sunget for deg selv:
"For jäg vil væra din, Margaretha...."

14 juli 2006

Barndommens grønne eng er død

Det er deilig å gå barbeint. Man kjenner det myke gresset som kiler deg forsiktig under foten før du setter hele foten ned på det kjølige gresset. Et gresstrå stikker opp mellom tærne, sånn for å si "Hei på deg" og man smiler tilbake til gresstrået.
Det er noe bekymringsløst over å tasse rundt på en plen barbeint. Det minner om barndommens grønne enger og det føles like mykt nå som da du løp rundt naken på plenen hjemme og badet i sprederen.

Brått var idyllen over. Jeg ble vekket til live igjen i en verden fylt av ondskap og dritt. Vekk var sprederen og fuglekvitteret var byttet ut med trafikk. Himmelen ble fylt av skyer, og gresset vil aldri bli så grønt det en gang var.

Jeg ønsket et sekund det var en brunsnegle.

Brunsnegl, også kalt Iberiaskogsnegl fordi den opprinnelig stammer fra Iberiahalvøya har fra rundt 1988 spredd seg i de sørlige delene av Norge. Brunsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres.
Brunsneglen kan legge opptil 400 egg. Eggene legges under mose og kvist i juli/august og trenger noen uker før larvene klekkes. Brunsneglen spiser levende planter, hageavfall og døde artsfrender. Den blir også kalt mordersneglen.
Dør en brunsnegl, tar det ikke lang tid før flere andre brunsnegler kommer og begynner å spise av den.

Brunsneglen har et gult slim. Dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann. (hentet fra wikipedia)

Jeg kikker bort på Timon, bikkja til familien min i Lillesand som vi bodde hos og konkluderte:
Det var ikke en brunsnegle jeg nettopp hadde tråkket i.

Jeg løftet foten og ble stående som i sjokk. Jeg kikket ned på den flate hundebæsjen i gresset før øynene bevegde seg mot undersiden av foten min.
Det var sant.
Det hadde skjedd.
Jeg hadde tråkket i den.

"Hent hageslangen! Såpe! Desinfiserende middel! Hent ren sprit! Hell det over og tenn på! Kan noen kappe av meg beinet - nå!?!"

Rett ved min side sto to personer som jeg trodde elsket meg. Min kusine og min kjæreste. De lo.

Jeg hadde tråkket i en hundebæsj.

12 juli 2006

Ferie...


Er på ferie, kos dere med denne...

10 juli 2006

En vaskekjærrings memoarer

Bare så det er klart en gang for alle:
Forrige post var skrevet med en ironisk brodd, og for å si de klinkende klart:
Jeg mener ikke vi skal behandle homofile slik Apartheid-regimet i Sør-Afrika behandlet fargede.

Jeg har heller ikke noe i mot homofile og jeg mener ikke det er en sykdom eller noe slikt.
Bare for å få det ut av verden...

Jeg skal heller la dere få kose dere med en av mine "gamle klassikere"
Denne kalles "En vaskekjærrings memoarer" og stammer fra da jeg jobbet som - ja - vaskekjærring. Jeg presenterer denne i dag siden de hadde behov for ferievikar, så jeg skal straks ta meg en svingom med moppen.



"En vaskekjærrings memoarer"

Som (for) mange vet, er jeg vaskekjærring av deltidsyrke - eller renholdsassistent som den formelle stillingstittelen er.
La meg nå informere dere alle om noen elementer og episoder ved min jobb... kall det gjerne en slags markedsføring for yrket.
Det er en kjedelig jobb, det skal jeg inndrømme.
Første gang jeg vasket, begynte jeg å kjede meg.
Det er så kjedelig at du nesten gleder deg til å vaske doene, for da får du avveksling fra kvadratmeter på kvadratmeter med gulv.
Takk Gud (samt søsken og foreldre) for iPod! Uten min kjære, hvite dings med nå en uke sammenhengende musikk, hadde jobben vært drepende og jeg hadde sagt opp for lengst. Vel, det at jeg har musikk kan gi de underligste resultater. For eksempel er det visse låter som det er vanskelig å motstå å synge med til eller bevege seg litt vel rytmisk til.
For eksempel har jeg svingt meg med moppen til "Have Fun, Go Mad" og hvis noen har sett Christopher Walkens opptreden i Fatboy Slims "Weapen of Choice", så har jeg prøvd å etterlikne den dansen hvis jeg har hørt på samme låt og har vært i et rom uten tilskuere.
Utrolig morsomt egentlig, men det må se helt forferdelig tåpelig ut når jeg sklir bortover gulvet, hopper som en kanin og ruller bortover på vasketralla...
Nok om det....

Det er ikke akkurat et sosialt yrke heller. For det første har jeg ingen kolleger på jobb samtidig og ellers er det få som snakker med meg.
Når det en sjelden gang skjer at noen sier noe, er det følgende alternative kommentarer:
1) *smiler* "Ja, nå blir det rent og pent her!"
2) "Nå lukter det nyvasket!"
3) og så videre.
Dette er det som oftest litt eldre damer som pleier å si.
En annen variant av samme slag, men litt mer kritisk er: "Blir det rent her nå, da?" - før de smiler selvsagt... Det er særlig den gamle naboen min (Ole Angell - nordlending) som pleier å si dette. Det er også ett litt småirriterende alternativt. Jeg blir betalt for at det skal bli rent. Pleier du å spørre elektrikeren "Blir det lys i huset nå" eller læreren "Lærer du bort noe, nå?".

Anyways: Jeg vasker jo blant annet trapper, ganger og andre steder folk ferdes. Det hender også at folk faktisk ferdes der mens jeg vasker der.
Av en eller annen grunn stopper de litt opp, ser spørrende på meg. Et blikk som sier "Kan jeg gå her?" Av og til blir de stående selv etter at jeg vinker "bare gå" Jeg blir da nødt til å ta av de fin, gule hanskene og ut en propp av iPoden."Er det greit om jeg går her?" sier de.

Hva er det disse menneskene tror? Tror de at jeg blir såret om de går på gulvet rett etter det er vasket? Tror de at de på en måte ødelegger vaskingen min? Når de først skjønner at det er bare å gå på, er det mange som tar lange steg og lister seg på tå.Tror de jeg bryr meg? Kanskje hvis jeg hadde vært Leonardo da Vinci, Michelangelo, Munch eller Gude hadde jeg blitt fornærmet. Men et nyvasket gulv er IKKE et kunstverk. Kan ikke alle få inn i hodet at gulv er til å gå på! Jeg vasker gulvene fordi folk går der.Den eneste som har skjønt poenget, eller aldri brydd seg er faren min. Når han går over et helt blankt og nyvasket gulv uten å se bekymret eller redd ut, kjenner jeg at jeg blir litt stolt.

07 juli 2006

Ja til homofri strand!

Endelig kom forslaget vi har ventet på!

På forsiden av nettavisen var gla'nyheten:
Odd Djøseland (FrP) tar til ordet for en homo- og lesbefri strand!

Jeg må inndrømme at FrP har kommet med mye tull i det siste, men dette var endelig et forslag jeg med glede har sett frem til og som kanskje lokker meg over på den blå siden neste gang jeg står ved valgurna.
Godeste Odd sier det best selv:
"Vanlige heterofile mennesker har uttalt at de nå føler ubehag med å oppsøke for eksempel offentlige svømmehaller og badestrender, kjente treff- og sjekkesteder for homofile. De føler et sterkt ubehag ved tanken på at lesber og homoer kanskje ligger og sikler og vurderer dem som potensielle objekter."

Endelig tar noen til ordet for meg. Jeg har alltid fryktet å gå på stranda fordi jeg overalt ser siklende homsegutter. Jeg tør iallefall ikke ligge på magen å sole meg og gi vann på mølla til disse griseguttenes skitne fantasi.
Problemet er værst i køer. Det er alltid en eller annen som "tilfeldigvis" kommer borti meg. Også når jeg kommer opp av vannet som en Afrodite, kjenner jeg øynene som kler av meg det ene plagget som beskytter meg fra nakenhetens skam og homsenes siklende blikk. Kaldt vann gir harde brystvorter, også hos menn - og selvsagt lokker det homsene til strendene våre som mark lokkes til liket av Ole Johan.


Selvsagt er det denne politiske korrektheten som slår til igjen, da - og Odd tør ikke gå så langt vi faktisk har behov for å gå. Odd kunne foreslått så mye mer for oss stakkars hetrofile. Hva med egne seter på trikken, egne benker, egne nabolag. At de i det hele tatt får bade i samme vann er jo sykt og perverst. Hvem vet hvilke sykdommer de sprer med seg.
Takk Odd!
Takk for at du tør ta opp kampen. Takk for at du redder oss fra AIDS-helvete! Kanskje vi snart får se et samfunn der vi slipper å føle oss utrygge for sexfiksering på badestranden, på bussen, i byen, på cafeer og at vi kanskje snart slipper å leve i frykt for å bli voldtatt av et misfoster fra naturens side.

Odd nevner også det største problemet. Hvordan se hvem som er homofil og hvem som er en av oss gode hetrofile? Jeg foreslår to løsninger:
1) La alle som skal inn på stranda se et nakenbilde av Triana Iglesias og et av Brad Pitt, for så å måle den seksuelle reaksjonen.
2) La oss brennmerke alle homofile med en regnbue i panna. Lett å kjenne igjen, lett å unngå.

Jeg har også kommet et siste problem i forkjøpet og designet de nye skiltene vi må plassere ut.

The ultimate questions

For en stund siden ble jeg utfordret av Kristin til å svare på denne "meme"-en. Først visste jeg ikke hva en meme var, og visste iallefall ikke hva det ville si å bli "tagget", men alt hva byrådet har sagt om tagging tolket jeg det dithen å bli tagget var noe negativt.
(Sitat Bare Egil Band - Tagging: "Så hvis du kommer her på Sagene en gang til å tagger på ruta mi, da skal jeg faen meg ta å tagge en digger tagging på deg i rasshølet, hvor det står Bare Egil Band, så skal du se hvor tøft det er å gå rundt med en Bare Egil Band-tagging i rasshølet. Det e'kke så jævla tøft kan jeg si deg!")
Nok sagt, one-two-tre, here skal vi se:

Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
Har ikke nattbord, men for tida leser jeg Mandelas land. En fortelling om frihet av Tomm Kristiansens. Det gjør jeg fordi jeg skal til Sør-Afrika til høsten og vil sette meg inn i historie og politikk. Boka er godt skrevet og gir mye god kunnskap - som at den største Zulukrigeren hadde veldig liten tissefant...

TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
En hengekøye. I en tid har jeg vært besatt av hengekøyer, allikevel har jeg ikke guts til å gå å kjøpe meg en hengekøye. Jeg tror jeg innerst inne er redd for at illusjonene mine om at jeg blir verdens beste forfatter og filosof bare jeg får en hengekøye vil gå i grus.

Dagbla: Hvilket dyr føler du deg som?
En bavian som har en skrivemaskin, men som i stedet for å skrive Shakespare-tekster kun spyr ut tullete tekster som dette...

Sporten: Hva føler du nå?
Ganske trøtt, også ble jeg nettopp litt deprimert over å finne ut at jeg antakeligvis ikke har kjøpt hengekøye fordi jeg er redd.

Dagbla: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
For det første, ja Himmelen finnes.
Halla! Hva skjer 'a? Klar for en evighet med moro, eller?

VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Politisk korrekt svar: Verden er endelig rettferdig!
Politisk ukorrekt svar: Christopher Walken, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Edward Norton, Uma Thurman og Morgan Freeman sier JA til å være med i Solbergs film!

Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Til Berlin 9. juli sammen med Arne Scheie!

Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Dødsfallet til Lady Di bryr meg ca like lite som et myggstikk. (vet ikke)

Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
Utroskap er uaktuelt uansett. Tror ikke S hadde godkjent så mange uansett, akkurat...

Big Brother: Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempler: 66 år - 16 år = 50*2 partnere=100, 17 år - 16 år=1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?
Handler alltid alt om 6???

Hva er meningen med livet?
Life... is like a grapefruit. It's orange and squishy, and has a few pips in it, and some folks have half a one for breakfast. (en litt mindre kjent mening med livet presetert av Douglas Adams)

Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
Det hvite fjellandskapet lå badet i sollys. Ved et enslig grantre steg røyken fra et bått opp mot den blå himmelen. Ved bålet satt Bård og Robin. Bård klødde seg i det blonde håret og så mot Robin med de lyseblå øynene sine. "Er det langt til hytta?" Robin bøyde seg over kartet. "Omtremt to mil, men vi må nok skynde oss, for jeg liker ikke de skyene der." Robin pek mot noen skyer i horisonten. "Dessuten går sola fort ned her i Jotunheimen på denne tiden av året." Bård tømte kaffekoppen og tok på seg skiene.
Dette er fra novellen Snø.
Meningen med åpningen var å skape positive assosiasjoner til både personene og landskapet, samtidig som skyene varsler om noe illevarslende i vente. (kanskje jeg legger ut novellen i sin helhet etterhvert)

Meme'r: Hvem tagger du (dvs. hvem utfordrer du til å svare på disse spørsmålene)?
Jeg synes det hadde vært interessant om
Tone svarer. Dessuten tagger jeg FatCat, som virker som en lovende blogger (akkurat som meg :p)

Nå vet dere plutselig mer om meg, gitt!

05 juli 2006

Don't fucking curse to me!

Dette skulle egentlig være svar på et innlegg hos Eskil, men det ble så langt at det like gjerne ble et innlegg selv...

For de late toskene der ute, skal jeg kort oppsummere Eskils innlegg:
Eskil har siden 2002 reagert på lik linje som ridderne av det runde bord reagerer på "NI!" når han hører banning, og han lurer på hvorfor det er så mye banning i norsk litteratur (og generelt)


Jeg tror problemet til norske forfattere ligger i at de skal skrive et realistisk språk, men de har ikke peiling på hvordan man egentlig snakker i slike miljøre. Eksempel:

Norsk forfatter: "Hmmm... jeg får virkelig ikke sprita opp denne romanen. Karakterene virker så grå, så kjedelige, så falske. Dialogene er jo helt på jordet, hvordan skal jeg få dette til å bli en blodrealistisk, samfunnsorientert roman? Hva er "language of the youth?"
*lyspære over hodet*
Jo! Jeg slenger inn et f*** her og et h***** der! Jeg er genial!"

Ellers lider jeg nok litt av samme symptom og blir rett og slett satt ut av banning.
Særlig gjelder dette når norske kjendiser banner på engelsk.
Da var nye "sportsyndling" Tutta bannet på NBC, ble jeg rett og slett flau på Norges vegne.
Heldigvis klarer de fleste å avstå fra banning på tv, unntatt i reality og idol - og det sier forsåvidt sitt om de som banner på tv.

Selv er jeg ikke av de store bannerne, kristen som jeg er.
Allikevel er det en enorm deilig følelse å gå på Enga-kamp og gaule de styggeste ordene jeg kan til dommere og motspillere.

03 juli 2006

Artikkel skrevet som dikt

Sommervarmen gjør meg poetisk til sinns, selv når jeg leser avisa. Dette inspirerte til å skrive om en artikkel til dikt. Artikkelen er hentet fra Klassekampen (som jeg har tre ukers prøveabonnement på) og stammer fra en pressemelding fra NTB:

To britiske soldater drept i Afghanistan

To britiske soldater
er blitt drept
i kamp i Helmand-probinsen
sør
i Afghanistan,
melder Storbritannias forsvarsdepartement

søndag.

- De to soldatene ble drept
i Sangin-distriktet

lørdag kveld

da basen deres ble angrepet
med håndvåpen

og granater,

sier en talsperson
fra forsvarsdepartementet.

02 juli 2006

Sex on the beach

Man kan lære mye av en dag på stranda.

Først, et åpent brev til Gnarls Barkley: Yes, you make me crazy!!!
Hvorfor må absolutt alle sommerhits være irriterende?

Anyways. Det er en person jeg har til gode å presentere i bloggen, nemlig min kjære S.

S er kjæresten min. Som alle sier om kjæresten sin er hun søt, snill, super og duper. *presentasjon ferdig*
Som sagt, anyways...
S og jeg var i det kreative hjørnet i dag og oppfordrer en eller annen moteskaper til å produsere følgende bikini-sett.
Ikke bare ser det ustyrtelig morsomt ut, men tenk på skillet man vil få!

Senere på dagen, inspirert av kjedsomhet og steinaldermannen i meg, bygde jeg stonehengde II:
Vedder på at historikere kommer til å klø seg på nesa når de om 1000 år oppdager denne på Ulvøya.
Kansje ikke like imponerende som stonehendge, men jeg har iallefall bevist at korthuset ble funnet opp før kortene.

En ting til: Hvorfor er det slik at man alltid synes vannet er for kaldt og colaen for varm?