25 juli 2006

Jeg ble kalt idiot i dag

Jeg ble kalt en idiot i dag.

Du kjenner scenarioet; en person gjør eller sier noe han absulitt ikke burde sagt eller gjort - ikke noe ekstremt så folk reagerer ovenfor personen, men noe ekstremt nok til at man himler med øynene, ser oppgitt bort på andre og nikker med steinansikt i bekreftelse at de synes det er like idiotisk. De modigste drister seg til å mumle "idiot"


Da jeg syklet mellom to personer på et smalt fortau i går fikk jeg vite hvprdan det er å være den som ble kalt idiot. Det svir fortsatt...

Jeg synes jeg er en allright fyr, og hvis jeg skulle bli drept og mine nærmeste ble spurt av politiet om de visste om jeg hadde noen fiender, tror jeg de hadde svart "nei, han var godt likt hos alle"

Men så blir jeg kalt en idiot...

Jaja, jeg har gjort noen idiotiske ting i det siste, blant annet klarte jeg å låse inn bilnøklene til en kompis på mandag, og gårsdagen er et kapittel for seg selv.

Det begynte med at jeg skulle klippe meg. Jeg slang meg på sykkelen og kjørte ned mot frisøren.
Ganske kjapt kjente jeg at beina mine var våte av svette og det ble ganske klamt uten sokker.

Deretter ble jeg faktisk kalt en idiot da jeg syklet mellom to personer.
Jeg satset på å få en frisørtime med en gang, men da jeg ankom frisørsalongen fikk jeg vite at jeg måtte vente i halvannen time.
Jeg bestemte meg da for å sykle en tur.

Halvannen time etterpå tok jeg plass i frisørstolen.
Jeg hater å bli klippet hos frisør. Jeg trives rett og slett ikke med det. Kall det gjerne fobi. På seks år har jeg vært hos frisøren en gang. Totalt fremmede skal angripe deg med saks - mot betaling!
Men der satt jeg, tvunget av tre bryllup på like mange lørdager.
Jeg var jo selvsagt varm, jeg hadde tross alt syklet i halvannen time i 30 grader, og en naturlig reaksjon fra kroppen er svette.
Lokalet var varmt og lufta sto stille. At jeg i tillegg fikk på frisørkappen som blir holdt på plass av frisørprestekragen hjalp ikke på overopphetingen av kroppen min.

Jeg kjente en dråpe - og en til. I nakken, i panna, på kinnet, på nesa. Jeg kjente smaken av salt.
Hendene var trygt plassert under kappen og jeg kunne ikke ta de frem i hytt og pine for å tørke svetten. Dessuten hjalp det ikke, for hendene var like våte.
Etter kort tid sprutet frisøren meg ned med kaldt vann.
Det var veldig deilig med en gang, før jeg da kjente hvor varm jeg faktisk var på resten av kroppen - og kroppen svarte med en ny dose svette.

En våt og forferdelig halvtime senere - yttligere forverret av at jeg fikk høre Paris Hiltons nye singel på radio - var frisøren ferdig med sitt verk.
Jeg betalte og gikk ut av salongen med masse småhår klistret fast i svetten i ansiktet mitt.
Selve sveisen var slik at jeg like gjerne kunne meldt meg i militæret for å få samme klippen, men gratis og jeg tror det blir yttligere seks år til neste besøk hos frisøren.

6 kommentarer:

Sexy Sadie sa...

Det kom av dårlig karma pga du gruvet deg til frisørbesøket.

Anonym sa...

For å hjelpe ytterlige på frisørobien, vil jeg minne om en viss Monty Python sketsj. Michael Palin er en barber, og sketsjen utartert seg til slutt til the Lumberjack song. Den som ikke har fobi for frisører etter det er hardere om hjertet enn Åsmund, i alle fall. ;)

Kristin Storrusten sa...

Men hvorfor skal du til frisøren når du kan ha jentehår...?

(For Åsmunds nyere bekjentskaper anbefaler jeg dette bildet: http://home.no/pkbilder/blogg/aaf1.jpg)

Åsmund sa...

Så, det er krig du vil ha....

http://www.home.no/pkbilder/blogg/kristin.jpg

Følg utviklingen, folkens! Dette kan bli stygt!

Kristin Storrusten sa...

Er det lurt å erklære krig når det er jeg som sitter på coverbildene av deg i bar overkropp...?
Dessuten er det jeg som jobber i en riksdekkende avis.

FatCat sa...

:humre:
(Følger spent med i utviklingen)