SOS: Facebook
Kjære med-bloggere: Blogging er ut.
Blogging er pr. nå like hipt som hockeysveis, like fresht som brun lapskaus og like trendy som telefax. Blogger etter blogger som en gang i oktober lot seg rive med av den nye fenomenet kaster inn håndkle, og kommentarer på blogger jevnt over i bloggbyen er på vei ned.
Vi er en utdøende rase.
Hvorfor?
Facebook, selvsagt.
Jeg vedder på at sikkert 1/3 av alle bloggere har blogget om dette allerede, men ingen følger jo med mer, derfor vet jeg ikke om de.
Facebook - dette internettfenomenet som nå "alle"er. Stedet der du treffer kolleger, venner, kjærester og skolekamerater helt ned til barneskolen.
Jeg kjenner jeg får sosial angst.
Det er ofte en grunn til at man velger å bryte kontakten (ikke alltid, selvsagt) og om jeg ikke likte deg på ungdomsskolen er oddsen stor for at jeg fortsatt ikke liker deg. Men nå skal man ikke få lov til å legge det bak seg heller... Fortidens spøkelser hjemsøker deg i form av "Friend request".
Facebook er som en seksuelt overførbar sykdom (SOS) - den smitter alle du har vært borti.
Men jeg bruker det. Først ble jeg bare irritert over mailen som ble overfylt av "request" (OK, fylt... jeg er ikke så pop). Alt jeg gjorde på Facebook var å bekrefte at "OK, de kan gå som venner".
Men så fikk du invitasjon til en gruppe.
Så ble du poket.
Du begynner å skrive på vegger.
Jeg har kommet så langt at jeg har opprettet en gruppe.
Blogging er død, og Facebook er morderen.
Kanskje er det til det beste. De useriøse går over til sosial horing, mens de som fortsatt vil og har noe for seg som blogger, fortsetter. Bloggere som overleve et internett-år til (altså to-tre måneder) vil bli, men mange vil falle underveis.
Vil jeg bli en av dem?