10 april 2007

SOS: Facebook

Kjære med-bloggere: Blogging er ut.

Blogging er pr. nå like hipt som hockeysveis, like fresht som brun lapskaus og like trendy som telefax. Blogger etter blogger som en gang i oktober lot seg rive med av den nye fenomenet kaster inn håndkle, og kommentarer på blogger jevnt over i bloggbyen er på vei ned.
Vi er en utdøende rase.

Hvorfor?

Facebook, selvsagt.
Jeg vedder på at sikkert 1/3 av alle bloggere har blogget om dette allerede, men ingen følger jo med mer, derfor vet jeg ikke om de.

Facebook - dette internettfenomenet som nå "alle"er. Stedet der du treffer kolleger, venner, kjærester og skolekamerater helt ned til barneskolen.
Jeg kjenner jeg får sosial angst.
Det er ofte en grunn til at man velger å bryte kontakten (ikke alltid, selvsagt) og om jeg ikke likte deg på ungdomsskolen er oddsen stor for at jeg fortsatt ikke liker deg. Men nå skal man ikke få lov til å legge det bak seg heller... Fortidens spøkelser hjemsøker deg i form av "Friend request".

Facebook er som en seksuelt overførbar sykdom (SOS) - den smitter alle du har vært borti.

Men jeg bruker det. Først ble jeg bare irritert over mailen som ble overfylt av "request" (OK, fylt... jeg er ikke så pop). Alt jeg gjorde på Facebook var å bekrefte at "OK, de kan gå som venner".
Men så fikk du invitasjon til en gruppe.
Så ble du poket.
Du begynner å skrive på vegger.

Jeg har kommet så langt at jeg har opprettet en gruppe.

Blogging er død, og Facebook er morderen.
Kanskje er det til det beste. De useriøse går over til sosial horing, mens de som fortsatt vil og har noe for seg som blogger, fortsetter. Bloggere som overleve et internett-år til (altså to-tre måneder) vil bli, men mange vil falle underveis.

Vil jeg bli en av dem?

08 april 2007

For den som liker gulrøtter...

I går var to venner av opphavet innom på påskemiddag.
Heldigvis for meg, kom jeg gående inn døra akkurat idet forretten var over og hovedretten skulle til å etes opp - og som den gode mor som moder'n er, hadde hun ikke hjerte til å nekte meg mat.

Etter første bordsetting gikk moder'n og fader'n ut på kjøkkenet for å fylle på mer mat, da kom det en uventet inndrømmelse fra opphavets barndomsvenn - la oss kalle han "Tor".

- Du veit, egentlig liker jeg ikke gulrøtter. En gang vi skulle spise middag etter at barna hadde blitt gamle og flytta ut, så jeg på de ihjelkokte gulrøttene foran meg og sa jeg til meg selv: nå er unga ute av redet, så hvorfor skal jeg gidde å spise dette mer nå? Det er ingen jeg skal være forbilde for lenger, så nå er det nok! Så etter den dagen, har jeg ikke spist gulrøtter hjemme.
Jeg spiser det bare sånn av og til, som nå på middagsbesøk, for høflighetsskyld, men ikke ellers.
Jeg har aldri likt gulrøtter og skjønner ikke at noen gidder å spise det.

Det er herved bevist: Ingen liker gulrøtter. Vi er bare hjernevasket av foreldre som later som det er godt. Hvorfor spiser vi det? Vel, det er vel fordi det er sunt - men nå er iallefall sannheten kommet fram!

30 mars 2007

Trond Giske i hardt vær...

Enten er Trond Giske på og/eller Åslaug Haga på skikkelig tynn is, eller så er dette enda en god grunn til å ikke alltid stole 100 % på wikipedia... (trykk for større bilde)

Skål!

Siden bilene som sto sist i køen for å komme tidligst mulig til påskefjellet i ferien endelig er kommet til hytta si, tenkte jeg det var på tide med en påskehilsen.
Det blir verken en påminner om påskens virkelige budskap eller søte, små kyllinger fra denne kanten av bloggerbyen, nei, bare en liten hilsen til alle som nyter påsken i byen:

I to-tida 28. mars på Dolly Dimples i Bodø ble det offisielt vår. Jeg tok sesongens første utepils.

Utepils er et fantastisk konsept. Å kjenne sola varme mens du ser travle mennesker som haster forbi, kanskje mens de kaster et misunnelig blikk i din retning - det er livet. Det er da du innser at livet ikke egentlig er å ille, at livet ikke skal stresses bort, men nytes.
Ha en god påskeferie, alle sammen!

26 mars 2007

Norge - en klimaversting!

prepost: dette er en lang post, men den er viktig! Sett av 5 minutter, så vil du garantert lære noe og kanskje få opp øynene for en sannhet eller to...

Visste du at det i dag er mellom 25 og 30 millioner mennesker som er på flukt fra naturkatastrofer?
Til sammenlikning er det rundt 22 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt.
FN anslår at antallet mennesker på flukt fra naturen kommer til å øke til rundt 150 millioner innen 2050.
150 millioner er helt sinnsykt mange mennesker.

Hvorfor kommer tallet til å øke?
Svaret er klimaendringer.

Hva mener jeg med klimaendringer?
Med klimaendringer mener jeg store endringer i temperatur og nedbør på verdensbasis.
Det har alltid vært svingninger i temperatur og nedbør. Jorda har i løpet av sin lange historie vært gjennom fire store istider, og en del små. Klimaendringer er derfor helt naturlig.
Men i det siste har vi sett en klar tendens.
Klimaendringene skjer med et så raskt tempo som aldri er observert før (og de målingene forskerne kan sjekke det med, går ganske heftig langt bak i tid), og pussig nok kan man se at mengden med CO2 i atmosfæren har hatt en like bratt økningskurve... hmmm pussig.

Menneskeskapte klimaendringer.
2500 forskere slo nettopp fast at de klimaendringene verden nå ser etter all sannsynlighet er menneskeskapte.

Hvorfor sier forskerne at klimaendringene er menneskeskapte?
Rundt jorda ligger atmosfæren, et lag med gasser som bl.a oksygen, nitrogen og slike saker. Hørt om drivhuseffekten? Det er det som gjør at det er så godt og varmt på jorda, fordi uten dette laget hadde sollyset som treffer jordoverflaten blitt reflektert rett ut igjen.
Heldigvis forsvinner ikke solstrålene ut i verdensrommet igjen (da hadde vi hatt et klima som svingte mellom ekstremt varmt og ekstremt kaldt avhengig av om det var dag eller natt). Det som skjer, er at de reflekterte solstrålene igjen reflekteres i atmosfæren - og dermed inn igjen på jorda.
En av de gassene som reflekterer mest solstråler, er CO2. CO2 er en "avfallsgass" etter forbrenning. Det vil si at pusting skaper CO2, men også når olje, gass og kull forbrennes, får vi CO2.
Når CO2 reflekterer mer solstråler, blir effekten av drivhuseffekten større, og det blir varmere.

De siste årene har vi sett en stor økning i utslipp av CO2, dette gir økt drivhuseffekt som igjen gir global oppvarming. Det er mennesker som har stått for økningen i utslipp av CO2 - derfor er klimaendringene menneskeskapte.

Global oppvarming - hva så?
Med en global oppvarming vil store mengder is på Grønland, Antarktis og ved polene smelte. Dette vil gi havstigning (logisk nok med alt det vannet...) på mellom 0.5-1.5 meter (FNs klimarapports beregninger.)
I tillegg vil den globale oppvarmingen gi mer tørke på Afrikas Horn og kraftigere stormer med mere vind og vann. Man kan allerede se det.
Katarina i New Orleans, tørke i Kenya og den første Stillehavsøyen har allerede forsvunnet under havet.

Norge - en klimaversting!
Du tenker kanskje på Norge som en miljøvennlig nasjon. Vi har flott, ren natur og en stor andel av vår egen energi, er vannkraft.
Men Norge er faktisk en klimaversting. Hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt 3.2 jordkloder. (
kilde: globalis)
I tillegg er Norge verdens tredje største eksportør av olje og gass - den største kilden til utslipp av CO2.

Vi tjener oss styrtrike på olje og kan derfor ha et høyt forbruk. Alt dette bidrar til de menneskeskapte klimaendringene.
Det er et dilemma at vi tjener oss styrtrike på klimaendringene som kan føre rundt 150 millioner på flukt innen 2050. Ingen norske kommer til å være blant de millionene.

Ta ansvar!
Derfor mener vi i
Changemaker og Kirkens Nødhjelp at Norge har et ansvar for å begrense klimaendringene. Hvordan kan vi fortsette å tjene oss rike på at fattige mennesker blir jaget
ut av hus og hjem? Hvordan kan vi forsvare noe slikt?


Hva med Kyoto?
Men, vi gjør jo noe! Vi har jo skrevet under på Kyoto-avtalen, en avtale som 155 land har skrevet under på og som har som målsetning å redusere de globale utslippene av klimagasser med 5.2% innen 2012. Norges forpliktelser er en reduksjon på 1% fra 1990-nivå.

Joda, vi har skrevet under på Kyoto-avtalen, men vi holder den ikke.
I fjor slapp vi ut ca 9% mer klimagasser enn 1990-nivå, og når avtalen går ut i 2012 kommer Norge til å slippe ut 20% mer enn 1990-nivå (hvis vi fortsetter i den kursen vi har nå).

Avtaler er til for å holdes. Norge kan ikke ta lett på en avtale de har undertegnet, men vi må ta det ansvaret vi faktisk har pålagt oss å gjøre.
Men hvordan?

Hva kan vi gjøre?
Det er med stor glede jeg mottar nyheter som at
SV lover klimakutt på 30% og klimaforlik mellom ungdomspartiene, men det er faktisk ikke nok. Politikerne må våge å ta upopulære beslutninger, vi må begrense vårt ekstreme forbruk og lete etter mer miljøvennlige måter å leve på. (de finnes)

Det er også mulig for oss "mannen i gata" å heve vår stemme. La politikerne få vite at vi forstår hvorfor de må ta upopulære beslutninger - og faktisk støtte dem som tør å gjøre noe.
En annen måte vi kan bli hørt på er å støtte Kirkens Nødhjelp og Changemakers
klimakampanje.

Kampanjen er den politiske delen av Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon og går ut på å samle inn underskrifter på grønne ballongene.
Vi håper å få inn 40 000 underskrevne ballonger. Førti-tusen! Den 5. juni skal vi levere disse oppblåste ballongene til Jens Stoltenberg for å vise at vi er mange nordmenn som mener at norge er en oppblåst klimanasjon og at vi må begynne å gjøre noe!

Kravene er:

1) Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser må tas nasjonalt.
Nok snakk! Begynn å handle, nå! Vi trenger en Arnold Schwartsneger som tør gjøre noe! Vi må også ta ansvar selv, og ikke kjøpe oss ut av Kyoto-forpliktelsene våre!

2) Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringer i fattige land.
Og dermed må norsk u-hjelp gå til prosjekter som motvirker klimaendringene.

3) Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!
Kyoto-avtalen utløper i 2012 - vi må ha nye avtaler etter det. Kampen mot klimaendringene kan vinnes, men da må hele verden være med. USA, Kina og India er blant landene som ikke har undertegnet Kyoto-avtalen, de må bli med! Kampen krever også langsiktig tankegang - lenger enn 2012.

Så hvis du vil at Norge skal ta ansvar -
støtt kravene her.


postpost: Takk for at du holdt ut helt hit. Du har nå også fått ett innblikk i hva jeg har brukt den siste måneden på å fortelle om.

22 mars 2007

Bildedagbok

Med Ragne som forbilde, legger jeg nå ut en liten bildedagbok fra "Team Sameland" (som Åshild kaller oss...)

"Komme da, Joikabo...eeh... Rudolf!"


Så mange ballonger...


Vi fikk torsk da vi isfisket!


Sommerfeldsgate i Tromsø (intern)


Vi tester lokale fremkostmidler.


aksjon i Tromsø.


Og litt avslapning på Hurtigruta...

19 mars 2007

Tut og kjør!

Oppdatering på status:
Jeg er i Narvik, sto telemark i strålende sol og pudderføre lørdag, har bodd noen dager hos et koselig, gammelt ektepar som kommuniserer med Karl på norsk, i går isfisket vi. Christina fikk en 3-kilos torsk som Karl tilberedte "fillipino style" - alt ble kokt. Jeg spiste torskehjerne og øyet, det smakte ganske godt. I kveld drar vil til Tysfjord og Ballangen.

Deretter tar vi et lite dilemma, for vi kjører en del buss. I det siste har jeg tenkt på en ting hver gang vi går på bussen.
Greia e (jfr: Mari) at hver gang noen skal kjøre sånn "i dagliglivet" - så sier man "Kjør forsiktig". Dette sies som en slags betydning "God tur" og man setter absolutt ikke kjøreegenskapene til sjåføren i tvil.

Men kan man si "Kjør forsiktig" til en bussjåfør?
Man sier jo ikke "Ikke drep meg" til en lege.

16 mars 2007

Rotekopp... jeg?

prepost: Moder'n fylte 50 år for litt siden og fikk i selskapet beskjed om å rangere meg og mine to søsken. Hvem er best? Jeg vant riktignok rangeringen for kreativitet, men i kategorien "ordenssans", tapte jeg så det sang.

For tiden holder jeg altså en del foredrag med Karl fra Fillipinene og Christina fra Grimstad. Det er vel i praksis det eneste jeg gjør om dagen.
Vi har masse flotte bilder og powerpoints og en fancy film til å hjelpe oss. Dette ligger på min data. Nå er vi i Lødningen, i går var vi i Bjerkvik, to timer unna.
Dataen min er i Bjerkvik.

Da vi fant ut dette i går kveld, reagerte jeg selvsagt med å slå hodet i en vegg og armen i en lyktestolpe. Dataen dukket allikevel ikke opp, kun en kjent fiende kalt "smerte" tok turen innom knokene og hodeskallen min.

Heldigvis har Christina også med PC, riktignok uten powerpoints, men det kan noen timer som burde gått med til søvn, rette opp på. Som sagt, så gjort. Derfor var det med godt humør vi var klare til action på den lokale ungdomsskolen.
- Åsmund, hvor er konfirmantfilmen?
- Står ikke den i?
- Nei, der er den andre CDen.
- Men vi fant den jo fram?
- Ja.
- Tok du den med?
- Tok du den med?
- Nei.
- Oi...

5 minutter etter timen skulle begynt sto vi der altså å måtte lage et helt nytt opplegg.

Mot slutten av foredragene vi har, pleier vi å fronte en underskriftkampanje.
Den går ut på å skrive under på en grønn ballong for å si til regjeringen at vi må begynne å ta ansvar for utslippene av klimagasser. Dette er en populær kampanje, derfor hadde vi heller ikke med oss disse grønne ballongene.
Men også her hadde vi en løsning. Vi skulle oppfordre ungdommen til å skrive under på et ark, deretter skal Christina, Karl og jeg skrive navnene på en ballong når vi får nye... Det blir litt av en jobb.

Uansett, vi skulle si fra at man kunne skrive under på dette.
- Så, vi har altså ikke disse grønne ballongene, men dere kan skrive under på dette arket *ser meg rundt* eeeh... skrive under på et ark som vi skal finne. De legger vi der *peker* sammen med noen penner.
(snur meg mot Christina)
- Eeeh... har vi penner?
(snur meg mot 10. klasse)
- Så hvis dere tar med dere en penn...


Det er nok noe i rangeringen til mora mi.

14 mars 2007

Nissens etnisitet?

Jeg er stadig i Nord-Norge. Nå er jeg i Harstad-området etter noen fine dager i Tromsø - en by jeg faktisk kunne bodd i (selv om den ligger langt i Gokk og har under seks-sifret antall innbyggere).

På bussen i dag kom jeg opp i en diskusjon med Karl (fra Fillipinene) om julenissen.

Karl er nemlig veldig interessert i samer, og jeg har aldri snakket, tenkt eller hørt så mye om samer som de to siste ukene.

Jeg har ingenting i mot samer. Ja, jeg vet ikke så mye om dem. Ja, det er en skam hvordan Norge har diskriminert dem i de tidligere dager og det er en skam at de ikke er en større del av vår nasjonale historie - men at julenissen skal være same - det er å gå for langt.

Les argumentene til Karl og døm selv - er nissen same?

  • Nissen har reinsdyr, samene har reinsdyr - derfor er nissen same.
  • Nissen er norsk*, samene er de urnorske - derfor er nissen same.
  • Nissen kommer fra Nordpolen, samene kommer nesten fra Nordpolen - derfor er nissen same.
  • Nissen går i rødt, samene har mye rødt i draktene sine - derfor er nissen same.
  • Kanten på lua er laget av reinsdyrskinn - derfor er nissen same.

Er nissefar same? Hvis ikke, hvilken etnisk gruppetilhører han?
Loddet er kastet, folkens!
- kjør debatt!

* Selvsagt er norsk!

12 mars 2007

Oppdatert?

For de som lurer hva jeg holder på med om dagen...

Ja, jeg har dårlig tid.

08 mars 2007

Betraktninger fra Nord

Selv om jeg av enkelte nok kan oppfattes som en typisk, sentrumsenterert, arrogant Oslogutt ("Jeg kommer fra Oslo, Norges eneste by"), er det faktisk ikke tilfelle.
Jeg vet at landet ikke begynner utenfor Ring 3 (selv om jeg roper "For en gjeng med bønder!" mot bergensere og trøndere under fotballkamp, og selv om jeg når jeg tegner Norge av og til slutter omtrent ved Mo i Rana og mener det er nok) er faktisk dette ikke faktum.

Norge er et langt land, og selv om jeg har mine fordommer mot andre landsdeler (slik alle landsdeler har fordommer mot Oslofolket), vet jeg at vi tross alt ikke er så ulike og at Norge ikke betyr Østlandet. Eller er det det jeg tror...
60
Med disse øynene skal jeg nå gi dere noen betraktninger om Nord.

  • Alta og Hammerfest har faktisk noe man kan kalle "sentrum"
  • Det finnes steder med høyere fartsgrenser enn innbyggertall.
  • Skoler med like mange elever tilsammen som en "vanlig" klasse på Østlandet eksisterer faktisk.
  • De er faktisk litt trivelige (selv om jeg vet ikke om 10 år på en slik skole er noe for meg)
  • Alle som bor i Nord-Norge er ikke samer.
  • De er heller ikke fiskere.
  • Snøscooter er stort hos ungdom fra 10 til 60.

Beklager rotete post, men noen dager med en del opplevelser uten internettmuligheter = for mye å blogge om når sjansen byr seg.

01 mars 2007

Som plommen i egget

Kanskje en litt flau inndrømmelse, men i dag da jeg spiste kinderegg, gikk et lys opp for meg...

Den lille esken inni kinderEGGet er gul og formet som en plomme... jeg så sammenhengen først i dag.

Jaja, sånn går det.

27 februar 2007

Livet i en boble

Det klappes ustanselig, det klirrer i strikkepinner, det heteste diskusjonstema er dagens middag og den forekommende turen og det var brownies til dessert - jepp, jeg befinner meg igjen på en folkehøyskole.

Som de som kjenner meg noe vet, gikk jeg på folkehøyskole i fjor og jeg bor på en i år. I år har jegt riktignok ikke samme opplevelse som i fjor siden jeg "offisielt" ikke er en del av folkehøyskolen og jeg synes kanskje det er mest slitsomt å stå i kø for mat.

Men nå er jeg på Øytun, og minnene fra Nordfjord folkehøyskole som beriket fjoråret mitt vekkes til live.
Hvorfor er jeg på Øytun, jo jeg skal fortelle om fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp.
Christina fra Grimstad, Karl fra Fillippinene og jeg er "de forbannja søringanje" som skal ta Nord-Norge med storm, og i dag begynte det altså med å bevisstgjøre Øytun-elever.
De stilte mannssterke, hele 5 personer - ikke unaturlig for folkehøyskoleelever som lever i sin egen boble, men det var i grunn greit siden dette var vårt første foredrag.

Nå vet jeg ikke helt hvor jeg ville med denne posten, men jeg kan vel konkludere med at jeg savner Nordfjord og oppfordrer alle som har sjansen til å gå på folkehøyskole.

I morra skal vi snakke for ungdomsskoleelever i Alta... det blir nok værre...

23 februar 2007

Bra koneemne pga pakking?

Prepost: Av og til er det enkelte samtaler som tar helt sin egen vei på msn, dette er en klassiker allerede.
Samtalen er mellom meg og Åshild og handler om pakking til hyttetur og kjønnsroller.
Takk Åshild, for mange morsomme samtaler!

Åshild: e sol treg m pakinga eller?
meg: litt
- det betyr bare at hu planlegge godt!

da e a et godt koneemne
- så det er din definisjon?
- nei.. ikke bare det, men det er absolutt en fin faktor


Meg: så hvor lang tid bruker idealkona på pakking for en helg?
- spørs hvor mange unger det er og om bikkja er stueren. men altsa, om pakkingen tar lang tid fordi man har glemt å vaske klær eller noe blir det minus
det er viktig at det skjer gjennomtenkt, men også effektivt
- seff er tøy som "plutselig" må vaskes en dårlig deal, men hvis man ser stort på det kan man jo si at klesvasken kjærringa tar tre dager i forveien med tanke på at de klærne skal med på hytta, begynner jo pakkinga der
- nei. nå må vi itj bland forberedende og utøvende her. viktig å holde begrepene fra hverandre. å i dagligtale vil jeg si at begrepet pakking omtaler den utdøvende delen av pakkinga
pakking kommer jo av ordet å pakke. ikke å vaske
- da kommer du med en motsigelse. Du sier at lang pakketid er bra koneemne, men slik du legger det fram er faktum motsatt, fordi ei bra kone har planlagt så godt og tilrettelagt at selve pakkinga bare burde ta ti-femten minutter...
- nei. da vil huset være rotete lang tid i forveien. du e så kortenkt! det kan fortsatt ta tid å finne alt fram fra sine faste plasser og pakke det ned på en god måte
- du har et poeng

Meg: men hva om man har et slags "fast plass" for midlertidig oppbevaring av saker - som f.eks skal pakkes...
- lite tids- plass- og barneeffektivt
vil ikke at poden tilfeldigvis ska skjer sæ på tur-kniven fordi det va "praktisk" å legg den fram, vil vi!?
- kniven er mannens ansvar å ta med uansett, og han har den i boden
- en hver skikkelig dame har sin egen kniv.
- nei
- jo
- kjøkkenkniv, ja
men man har jo en gammel, sløv kniv på hytta
skiva blir kanskje enten bare smuler, eller tjukk som en pensumbok - men det er jo litt av skjarmen
- mor bruker ikke sløv kniv når hun skal lære jentungen å spikke.
- det er far som lærer poden å spikke
- ja. og mor lærer jentungen
- neinei... far har ansvar for spikking, kjøttsteking (store kjøttstykker) og bildekkskifting
på det siste punktet ser jeg at jeg kommer til å svikte, men
- hahaha, ska vis dæ dekkskifting æ
- sol er nok best av oss på dekkskifte...

Meg: da er sol ferdig, det tok ca en halvtime
- det er akkurat passe siden hun verken har unger eler bikkje
- hun har meg, da...
- haha. sant nok
du teller egentlig mer som hund enn som unge
- fordi jeg er hårete?
- du kan det med å vær bikkje!

Deretter sporet samtalen over på hvordan jeg hadde sett ut som bikkje som står å skraper på hyttedøra for å dra på tur og til slutt ble det sent og vi la oss... Got to love msn...

20 februar 2007

Tankekors

Liberalisme = Anarkisme

Tenk på det. En hard core liberalist står for full individuell frihet, og er ikke det basicly en anarkist ønsker seg også?

Fred ut!

19 februar 2007

I hate mornings

Jeg våkna her en morgen etter altfor få timer med søvn. Jeg klå på et tynt liggerunderlag på et betonggulv, og det er ikke et sted det er veldig komfortabelt å ligge og dra seg. Allikevel lå jeg der og dro meg. Etter kun noen få minutter kom den ubarmhjertige beskjeden om å komme meg opp. Jeg så bort på Karl, en fyr fra Fillippinene:
- I hate mornings.
- So, you would like it if it didn't become a new day?
- Let me put it in other words; I hate waking up.
- So, you would rather prefer to go into the everlasting sleep?

...

Jeg elsker å kverulere, men ikke mot et A-menneske etter 4 timers søvn...

12 februar 2007

Slosskjempen Åsmund

Jeg er Edwart Norton i Fight Club... misforstå meg rett, jeg er ikke en gal, schitzo, samfunnskritisk, slosskjempe, smerteelskende psykopat - jeg er Edwart Norton helt i starten av Fight Club... Altså ikke denne IKEA-opptatte, forretningmannen. Det er mer hva jeg har gjort - eller kanskje hva jeg ikke har gjort som er til felles med Eddie-boy...
Man kan også oversette alt dette tullet til: Jeg har aldri vært i slosskamp.

Helt sant. Ikke en eneste en.
Noen tulleslosskamper har det vært, men jeg har aldri vært i en eneste "ordentlig" slosskamp.

Men jeg har slått til en person, og jeg ble merket for livet.

Det var mange Herrens år siden, den gangen jeg var ung og speider. Det var alltid en del dødtid før vi startet opp med opplegget, dødtid som ofte gikk med til å hoppe i sofaen, småsloss, sisten og andre ting som er morsomme når man er liten fjott.
Jeg husker ikke helt hva vi drev på med, men en viss Herr. S var uansett utrolig irriterende. Jeg tror han kilte meg eller småslo eller noe. Han var som en klegg. Jeg var lei, men han fortsatte å svirre rundt meg og være plagsom.

Jeg vet ikke om det var ment som et slag eller om bare armen fulgte etter da jeg snudde meg brått for å ta han, men uansett ble neven min trygt plantet i ansiktet hans.
Mer presist - i tenna hans.
Enda mer presist - i tannreguleringa hans.

Tannreguleringer er skarpe saker, og enden på visa ble selvsagt at jeg endte opp med blødende knoke og et fortsatt synlig arr på lillefingeren, som en skam og påminner på min slosshistorie...

11 februar 2007

Speil, speil på veggen der...

Fredag prøvde jeg noe helt nytt.

Jeg var hos Østersen for å spille poker med Jaguaren og Pappegøyen, og selvsagt må man i løpet av en kveld "slå lens", "tømme blære" "gjøre sitt fornødene" - ja, kort sagt; pisse.

Bak doen hos Østersen er det et speil.
Det er en spesiell opplevelse å se seg selv i speilet mens man pisser...

06 februar 2007

Historien om et navn

prepost: (hentet fra norskenavn)
Åsmund
Betydning: Beskyttet av Gud
Forklaring: Guttenavnet består av navnedelene ås og mund, hvor ås er utledet fra det norrøne ordet "ás" som betyr "gud", mens mund er utledet fra det norrøne ordet "mundr" som betyr "beskytter/verner".
Navnedag: 6. april

Jeg heter altså Åsmund, et navn med en ganske så pompøs betydning. Nå skal jeg fortelle om hvordan jeg fikk dette navnet.

Jeg var lidenskapelig tilhenger av Sesam stasjon da jeg var liten. Kanskje fordi det tilfeldigvis var det som gikk på barne-TV, kanskje av dypereliggende årsaker. Uansett var yndlingskarakteren min Bjarne Betjent.
Jeg pleide å sitte foran TV lenge før det begynte, og jeg så hele rulleteksten. Det var nemlig noe på rulleteksten jeg likte å se. Personen som spilte Bjarne Betjent het nemlig Åsmund - Åsmund Huser.

Vi hopper nå noen år tilbake. Det var 1986, på barne-TV herjet Portveien 2. Min bror elsket det, og særlig Raffen - giraffen. Min mor var gravid og både hun og fatter'n tenkte sikkert på navn og andre praktiske ting som må ordnes rundt en fødsel.
Uansett, Raffen ble spilt av Åsmund Huser, samme Åsmund Huser som senere skulle spille Bjarne Betjent. Det var under rulleteksten til Portveien 2 at foreldrene mine først så "Åsmund" og begynte å tenke seriøst på det.

Noen år senere sitter jeg å ser på Sesam stasjon og mutter'n sier til meg: Du vet at du er oppkalt etter Bjarne Betjent, du.
Jeg ble rett og slett ganske så happy og skrøyt en stund av det.

Slik har det seg at jeg indirekte er oppkalt etter Bjarne Betjent, og beklager alle "Bjarner", men jeg er glad de valgte skuespilleren...

Dette var aldri ment som et "meme", men det hadde jo vært artig å sett noe liknende fra Espen, Jannicke og Elisabeth.

02 februar 2007

2 år!

Det var to år siden sist jeg sto der og ventet, nå sto jeg der igjen.

Trappa opp til Ark på Egertorget er et fint utkikkspunkt, særlig når man ser etter noen som er lave, men jeg så henne ikke komme allikevel. Denne gangen kom hun bak meg.
Forrige gang kom hun gående over plasser og det snødde. Nå var det riktignok kaldt, men klart.
Det var to år siden jeg sto å ventet på Sol, nå sto jeg samme sted og ventet igjen.
Jeg kjenner Sol bedre nå enn da, den første dagen vi møttes etter å ha blitt "offisielt" sammen.

Denne gangen kom som sagt Sol bak meg og skremte meg litt da hun sa "hvem er det du er på utkikk etter, da?"

2 år... det begynner å bli seriøst, kan man si.
Det har vært to fine år.


Vi feiret ved å dra til Yaya, en thai-restaurant som jeg synes alle som har råd til å avse ca 130 kroner på et godt måltid burde dra til. Det er den mest gjennomførte restauranten jeg har vært på... Jeg har aldri vært der, men jeg tipper det er slik det er. Det var til og med en liten regnskyll... (for å finne ut mer må du nesten dra dit...)

2 år... Er det et tegn på at jeg begynner å bli voksen?
Jeg har kanskje ikke akkurat hatt så mange kjærester - de kan telles på en finger ("useriøse ungdomskjærester" telles ikke, uansett snakker vi fortsatt ikke mer enn to-tre totalt...) men for å komme til poenget igjen, to år er et tegn på at det er seriøse saker.
Allikevel nekter jeg å innse at jeg begynner å bli voksen.
Jeg er banslig - og det er absolutt også Sol.

Men jeg synes fortsatt det er moro å dynke Sol - jeg er ikke voksen.

29 januar 2007

Hurra for deg

I dag var det bursdagsfest på Herregården. Ballonger, festhatter og godt humør fylte CfC-klasserommet som ellers er preget av diskusjoner om handel, politikk, klær som lukter røyk og skoproblematikk.

Så hvem var bursdagsfesten for? Jo, den var for norges kuleste 95-åring Arne Næss - et filosofisk geni som liker å rape, kaste snøballer og le. Selvsagt fortjener et slikt forbilde og gledesspreder en fest, selv om han ikke var tilstede hos oss.

Festen åpnet med gele spist med sugerør før det virkelig tok av med halen på grisen, stolleken, spise eple-i-bøtte, lakrisleken, fiskedam, bro-bro-brille, danseleken og andre barnslige leker.










2 dager for sent, Arne - men iallefall kom den feiringen du fortjente!

25 januar 2007

Blod på parketten

I forrige post lovet jeg dere blod.
Kanskje ikke sånn direkte, men indirekte lovet jeg dere blod - og blod skal dere få!

Det var Østersen, Jaguaren, Papegøyen og meg - Åtseleteren. Vi var også kjent som "Gutta fra Calcutta" og "Kara fra Sahare". Av og til ble vi også kalt "Tremenningene". Vi var rundt 15 år og hang hos Jaguaren.
Etterhvert så ble vi, som gutter i voksealder ofte blir, sultne (til dere som trodde jeg skulle si noe annet - FY)
Det ble fort enighet om å skaffe mat, men hva slags? Valgets kval sto mellom kebab og pizza. For meg og Jaguaren var det det samme, men Østersen og Papegøyen ble ikke enige.

Det endte som det måtte, med en styrkeprøve. Østersen og Papegøyen skulle matche styrke i grenene hang-ups, håndbak og benkpress. Papegøyen vant den intense finalen i håndbak, og det ble pizza.
Vi ringte og bestilte, og hadde plutselig 20-30 minutter dødtid mens vi ventet på pizzaen.

Jaguaren og jeg følgte oss nå ganske lite macho. Jaguaren som da hadde holdt på med tea-kondwo et års tid foreslo at vi skulle sparre. Dvs: Jeg skulle sparkes.
Han tok på sånne myke sko, og jeg tok av meg på overkroppen. Vi leker tross alt ikke macho. Deretter fikk jeg to-tre spark i magen, to tre i ryggen før Jaguaren fikk en lys idé - han hentet hjelmen.

Opphetet av situasjonens hete, testosteron og adrenalin tok jeg den villig på, og strammet nakkemusklene. BANG - et spark i bakhodet. BANG - ett til.
Deretter skulle jeg få et spark omtrent på øret.
BANG! Sparket gikk rett i hjelmen. Snart var 20 minutter gått og vi var klare for pizza... bare ett spark til.

Jeg så at foten ikke hadde helt riktig retning, derfor trakk jeg meg litt. Da fikk iallefall foten feil retning i forhold til foten min, og sparket gikk rett i nesa.
Noen dråper blod rant ned på parketten mens jeg gikk ned i knestående og fikk klemt nesa med tommel og pekefinger. Scenarioet var nå som følgende:
Jeg står i knestående og holder meg for nesa.
I sofaen sitter Østersen og Papegøyen, de ler så de holder på å falle av stolen.
Ved siden meg står Jaguaren og sier "unnskyld,unnskyld,unnskyld,unnskyld..."
Jeg knekker av latter, minsker presset på nesa og ser at parketten males i rødt.
Vi ler mer.

Så gikk vi å spiste pizza.

Ca et år etterpå vant Jaguaren jr. NM i tae-kondwo i sin vektklasse.

Det er historien om da jeg ble sparket i nesa av en norgesmester.

21 januar 2007

Alt om meg / seminar

I steden for å poste to poster, så blir det en to-i-en-post! Kom ikke her å si at jeg ikke er plasseffektiv!

Del I: Alt du vil vite om meg - Fasit

  • Det var en periode jeg insisterte å bli kalt Øymunn. Tror det var i perioden da jeg fikk briller og moder'n og fader'n skulle overbevise meg om at det var kult - det klarte de...
  • Skulle ønske at jeg aldri hadde kjøpt E-type dobbelt-CD av egen, fri vilje, men dessverre J.Lu - jeg må skuffe deg. Hvis det er noen trøst spilte jeg gjennom møkka maks to ganger totalt og knuste både CDer og cover på tidlig 00-tallet... Flaut.
  • Jeg har blitt sparket i nesa av en norgesmester i tae-kondwo. Vondt, men ikke brudd. Mer om det i en annen post...
  • Jeg scorte mål i min første kamp som fotballspiller. Vi vant 14-0.
  • . Deretter gikk det vel ca 4 år før jeg putta neste på cup i Sverige før jeg satte punktum for karrieren med mål scoret med skuldren i siste kamp. 3 mål på åtte år ble dermed status. Ivers fikk sånn halvveis rett med at dette var løgnen, men anklager om null mål tar jeg ikke positivt opp...
  • Rødt og rødt hår, fru Blom... Det var planen. Desscerre var det min mor som skaffet hårfargen, og for å skjerme sin sønn fra snøballer, pisserenner og buksevann er nok "brunt med rødlig skjær" den riktige definisjonen.
  • Mange seg på dette alternative... jeg har spurt pastoren i kirka om sex... Egentlig prøvde jeg å si kjeks, men... det sier kanskje hva fjortenårige gutter stort sett tenker på...Premien til Ivers er en fottur til Konstantinopel*
    *Kost og losji ikke inkl. i prisen.

--------------------------------------------------------

Del II: Seminar
Jepp, sjeldene oppdateringer om dagen, for jeg har vært på seminar med Kirkens Nødhjelp.

Kort sagt har det vært sjukt mye å gjøre (såvidt jeg rakk en tur i svømmebassenget før middagen), men også sjukt morsomt og sjukt mye god mat.

Seminaret var på mange måter en blanding av info og kick-off for fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp og feiring av samme organisasjons 60-årsdag. At Changemaker fyller 15 fikk ikke like mye oppmerksomhet...
Feiring vil si kake, kake betyr fest og fest er lik dansing.
For å si det kort: Vi har rista på rumpa med generalsekretær Atle Sommerfeldt m.fl.

Nå er jeg trøtt. I løpet av dette året har søvn vist seg å være en knapp ressurs...

16 januar 2007

Boxer-hierakiet

I et program på Tazte Priv snakker Bård og Harald om t-skjortenes rangorden. Øverst på hierakiet er selvsagt de nye, kule t-skjortene du kan ha under blazeren. 
Etterhvert blir den slitt og svetteringene synes mer og mer, og til slutt ender t-skjorta opp på bunnsjiktet; trenings-t-skjorte.

En liknende hierarkisk rangering finnes også blant boxere.
Øverst på tronen troner flett nye, ganske kule og freshe boxere. Det holder ikke med noen marineblå L.O.G.G.-boxere - selv om de skulle komme rett fra fabrikken. Kongen av boxerskuffen må ha noe ved seg. Den skal skille seg ut. Man skal kunne titte ned i skuffen, og den skal lyse mot det. Det er en boxer så fresh at du vurderer serist å stryke og brette den pent etter å ha vasket den - en boxer helt klart for spesielle anledninger.
Lista videre er ganske uinteressant. Konge-boxere holder seg lenge i toppen så lenge man husker å vaske dem og fortsatt tar dem på med en viss høytidsfølelse. Nye boxere scorer alltid høyt.

Etterhvert kommer vi til den interessante delen av lista; bunn.
Det finnes i utgangspunktet to forskjellige boxere, jeg velger å kalle dem U og V basert på formen. U-en har en liten "lomme" til der "godsakene" skal ligge. V-bozere har en fiffig V-form som sørger for stor frihet.
Denne friheten blir alltid for stor frihet. Som regel havner hele verktøykassa på den ene siden, ellers så havner pølsa på den ene siden og tilbehøret på den andre. Begge deler er ikke akkurat behagelig, noe som plasserer V-boxere under U-boxere i hierarkiet.
Også her gjelder prinsippet nyere = bedre.

Helt i bånn har vi noe som kalles "kriseboxere".
Dette er de boxerne som roper mot deg "VASK KLÆR!" Når kriseboxerne er eneste alternativ i undertøysskuffen, er det et sikkert tegn på å gå til det drastiske skrittet å vaske tøyet. Du vil ikke at dette skal skje, og du vurderer sterkt å gå "commando" (uten noenting).
Hva er så disse kriseboxerne?

Silkeboxere!
De er stort sett V-formet og glir opp så snart du har tatt de på. De er som en varmesøkende rakett med stø kurs mot utgangen - bare at den vil inn. V-formen gjør at silkeboxere i V-form lett prøver å trenge seg inn i sprekken ogde sterke sømmene gnager mot det Harald Eia kaller "skrukken". 
Balle og penis ligger skvist inntil ett av lårene og skriker etter to hender som 
drar boxeren ned et stykke.
I tillegg er slike boxere ofte så klamme at de kan gi god grobunn for sopp og andre uvekster.

Så hvorfor har gutter og menn silkeboxere?
Fordi jenter kjøper det til dem. Om det skyldes bitterhet og ondskap grunnet frustrasjon over PMS, høyhelte sko eller BH som gir gnagsår eller bare uvitenhet, vet jeg ikke. Godt mulig er også særlig H&Ms design med Snoopy og andre figurer jenter er svake for med å påvirke salget av torturredskapet.
Den andre forklaringen er latskap.
Gutter gidder ikke kjøpe nye boxere eller bytte silkeboxerne de får.

Jenter, slutt å kjøpe silkeboxere til oss. Alle gutter har minst to kriseboxere - og det kan dere prise dere lykkelige over, ellers ville aldri klesvasken blitt tatt...
 

12 januar 2007

Alt du vil vite om meg

...men ikke turde å spørre om.

Varselklokkene ringte, alarmene ulte, sirenene blinket og fire skilt merket "fare!, "evacuate!", "emergency! og "utgang" lyste opp rommet.
Jeg har fått en meme fra
Kristin...

Konseptet er enkelt, finn en feil av påstandene om meg selv under.

  • Da jeg var liten var det en periode jeg krevde å bli kalt "Øymunn"
  • Den CDen jeg er flauest over noensinne å ha eid - og kjøpt av fri vilje - er "best of E-type" (dobbel-CD)
  • Jeg har blitt sparket i nesa av en norgesmester i tae-kondwo
  • I løpet av mine ca 8 år som fotballspiller scoret jeg ett mål - og det var i den første kampen jeg spilte.
  • Jeg farget håret rødt etter at Hans Petter "Burre" Buraas vant OL-gull i slalom i Nagano.
  • Jeg har spurt pastoren i kirka om jeg kunne få sex av han.

Jepp, hva virker sannsynlig? Og ikke minst; hva virker usannsynlig?
Første og sistemann til riktig svar vinner en heftig og begeistret premie!

Videre sender jeg stafettpinnen videre til Steini, Ragne, Kaspar og Jannicke.

10 januar 2007

Ukas dikt: bilet

Jeg innser at "ukens dikt" kommer en dag for sent, men det får dere bare ta rennafart og drite i. Jeg legger meg ikke flat allikevel.
Ukens dikt heter bilet og det kommer i den forbindelse at det var kontroll på trikke i dag.

bilet
Bilet bruker alle ikke di
Såm jåber
Dær og
På tåg jør man de alle må de
På trik må man de
På bus må man de
På tebanen må man de

Dette er et sterkt samfunnskritisk dikt. Jeg henger ut alle som ikke bruker billett på offentlig transport - bortsett fra dem som jobber der, da...
Det er et ironisk dikt. Jeg sier selv at alle bruker billett og at man må det, derfor sier jeg altså hva som er normen i samfunnet. Man bruker billett. Derfor henger jeg ut de som ikke bruker det.
Et virkemiddel jeg bruker er gjentakelse. På den måten hjernevasker jeg de som sniker og sørger for at de blir hengt ut lengst mulig.
Jeg håper dette diktet gir et spark bak til alle snikere!

08 januar 2007

Kan du si "scharchk"

Jeg skal til Nord-Norge!

28. februar drar jeg avsted til den fryktede, myteomspunnende, øde, mørke og kalde landsdelen helt der oppe der sola aldri skinner (på vinteren)

I en måned skal jeg og "Ho Christina", som hun fra nå av heter, reise fra Hammerfest til Bodø og snakke om Changemaker, fasteaksjonen og de glemte katastrofene - alt dette skal vi sammen Karl fra Fillippinene.

Vi er i grunn mest bekymret om vi i det hele tatt kommer til å forstå hva de sier og om vi er godt nok forberedt på kultursjokket.

Ellers gleder vi oss til å sove i lavvo med reinsdyr springende rundt oss - jadda, fordomsfri er fornavnet mitt!

--------------------------------------

Den vanskeligste engelske glosen å uttale er "Rural area"

06 januar 2007

Ops, I did it again......

Ja, jeg har gjort det igjen.
For noen år siden hadde jeg veddemål med min kompis Påsan om å ha lengst hår.

Nå skal Isak, Kaspar og jeg (gutterommet) ikke kutte lokkene før eksamen en gang i mai/juni.

Denne gangen er det ikke et veddemål involvert. Ingen gulrot som dingler foran meg, ingenting å vinne på å spare håret, kun en hellig ed.
En hellig ed er så mye mer enn et simpelt veddemål, så det må gjøres.
Den som bryter eden blir utstøtt, uthengt, mobba og utskjelt. Han må i tillegg kjøpe en Bislett kebab til de to andre i trioen.

For de som ikke har sett meg med langt hår før...

02 januar 2007

Madras

Allerede da jeg var liten var det en liten dikterspire inn i meg.
Jeg vil ikke påstå at spiren har grodd så mye, men det var noe der engang.

Da jeg var ganske så liten hadde vi data. På denne dataen med en harddisk på 0.5 mB satt unge Solberg ofte og skrev smådikt. Disse diktene som jeg skrev hovedsaklig i alderen 4-7 år skal jeg legge ut så alle får nytelsen av disse poetiske mesterverkene.
Planen er å legge ut et dikt i uken - et slags "ukens dikt". Diktene blir presentert slik de ble skrevet og noen dikt vil få en liten forklaring eller analyse.

Jeg vil også legge til at oppfinneren av
"Ravisk" ikke er mannen bak Dødssøt, Dans åppå bore og E-orde, men meg. Alt er skrevet slik det uttales. Et eksempel er "De" som betyr "Det"
Da erklærer jeg det poetiske hjørnet for åpnet.


madras
madras kan man vile på og sove på og lige på og leke på
og tule på
og jeme tin uner og site på og lære på den og tenke på den
og hade såm dyne
og hade såm pute og lage hytter og hade såm teper og rule seginidde
og ha de åver sei og kan se åp i lufta fra de og man
kan bryte fra det


I dette diktet viser jeg hva man med fantasi og kreativitet kan få ut av en madrass.
Jeg appelerer til det enkle og til det å kunne nye livet. Diktet har en stressende og gjentakende stil, og har faktisk ikke et eneste punktum eller komma, men det har pauser som får deg til å stoppe opp og tenke over akkurat den siste linjen.
Kort oppsummert er dette et feel-good-dikt om gleden ved det enkle.