2 år!

Det var to år siden sist jeg sto der og ventet, nå sto jeg der igjen.

Trappa opp til Ark på Egertorget er et fint utkikkspunkt, særlig når man ser etter noen som er lave, men jeg så henne ikke komme allikevel. Denne gangen kom hun bak meg.
Forrige gang kom hun gående over plasser og det snødde. Nå var det riktignok kaldt, men klart.
Det var to år siden jeg sto å ventet på Sol, nå sto jeg samme sted og ventet igjen.
Jeg kjenner Sol bedre nå enn da, den første dagen vi møttes etter å ha blitt "offisielt" sammen.

Denne gangen kom som sagt Sol bak meg og skremte meg litt da hun sa "hvem er det du er på utkikk etter, da?"

2 år... det begynner å bli seriøst, kan man si.
Det har vært to fine år.

Vi feiret ved å dra til Yaya, en thai-restaurant som jeg synes alle som har råd til å avse ca 130 kroner på et godt måltid burde dra til. Det er den mest gjennomførte restauranten jeg har vært på... Jeg har aldri vært der, men jeg tipper det er slik det er. Det var til og med en liten regnskyll... (for å finne ut mer må du nesten dra dit...)

2 år... Er det et tegn på at jeg begynner å bli voksen?
Jeg har kanskje ikke akkurat hatt så mange kjærester - de kan telles på en finger ("useriøse ungdomskjærester" telles ikke, uansett snakker vi fortsatt ikke mer enn to-tre totalt...) men for å komme til poenget igjen, to år er et tegn på at det er seriøse saker.
Allikevel nekter jeg å innse at jeg begynner å bli voksen.
Jeg er banslig - og det er absolutt også Sol.

Men jeg synes fortsatt det er moro å dynke Sol - jeg er ikke voksen.