10 april 2007

SOS: Facebook

Kjære med-bloggere: Blogging er ut.

Blogging er pr. nå like hipt som hockeysveis, like fresht som brun lapskaus og like trendy som telefax. Blogger etter blogger som en gang i oktober lot seg rive med av den nye fenomenet kaster inn håndkle, og kommentarer på blogger jevnt over i bloggbyen er på vei ned.
Vi er en utdøende rase.

Hvorfor?

Facebook, selvsagt.
Jeg vedder på at sikkert 1/3 av alle bloggere har blogget om dette allerede, men ingen følger jo med mer, derfor vet jeg ikke om de.

Facebook - dette internettfenomenet som nå "alle"er. Stedet der du treffer kolleger, venner, kjærester og skolekamerater helt ned til barneskolen.
Jeg kjenner jeg får sosial angst.
Det er ofte en grunn til at man velger å bryte kontakten (ikke alltid, selvsagt) og om jeg ikke likte deg på ungdomsskolen er oddsen stor for at jeg fortsatt ikke liker deg. Men nå skal man ikke få lov til å legge det bak seg heller... Fortidens spøkelser hjemsøker deg i form av "Friend request".

Facebook er som en seksuelt overførbar sykdom (SOS) - den smitter alle du har vært borti.

Men jeg bruker det. Først ble jeg bare irritert over mailen som ble overfylt av "request" (OK, fylt... jeg er ikke så pop). Alt jeg gjorde på Facebook var å bekrefte at "OK, de kan gå som venner".
Men så fikk du invitasjon til en gruppe.
Så ble du poket.
Du begynner å skrive på vegger.

Jeg har kommet så langt at jeg har opprettet en gruppe.

Blogging er død, og Facebook er morderen.
Kanskje er det til det beste. De useriøse går over til sosial horing, mens de som fortsatt vil og har noe for seg som blogger, fortsetter. Bloggere som overleve et internett-år til (altså to-tre måneder) vil bli, men mange vil falle underveis.

Vil jeg bli en av dem?

08 april 2007

For den som liker gulrøtter...

I går var to venner av opphavet innom på påskemiddag.
Heldigvis for meg, kom jeg gående inn døra akkurat idet forretten var over og hovedretten skulle til å etes opp - og som den gode mor som moder'n er, hadde hun ikke hjerte til å nekte meg mat.

Etter første bordsetting gikk moder'n og fader'n ut på kjøkkenet for å fylle på mer mat, da kom det en uventet inndrømmelse fra opphavets barndomsvenn - la oss kalle han "Tor".

- Du veit, egentlig liker jeg ikke gulrøtter. En gang vi skulle spise middag etter at barna hadde blitt gamle og flytta ut, så jeg på de ihjelkokte gulrøttene foran meg og sa jeg til meg selv: nå er unga ute av redet, så hvorfor skal jeg gidde å spise dette mer nå? Det er ingen jeg skal være forbilde for lenger, så nå er det nok! Så etter den dagen, har jeg ikke spist gulrøtter hjemme.
Jeg spiser det bare sånn av og til, som nå på middagsbesøk, for høflighetsskyld, men ikke ellers.
Jeg har aldri likt gulrøtter og skjønner ikke at noen gidder å spise det.

Det er herved bevist: Ingen liker gulrøtter. Vi er bare hjernevasket av foreldre som later som det er godt. Hvorfor spiser vi det? Vel, det er vel fordi det er sunt - men nå er iallefall sannheten kommet fram!

30 mars 2007

Trond Giske i hardt vær...

Enten er Trond Giske på og/eller Åslaug Haga på skikkelig tynn is, eller så er dette enda en god grunn til å ikke alltid stole 100 % på wikipedia... (trykk for større bilde)

Skål!

Siden bilene som sto sist i køen for å komme tidligst mulig til påskefjellet i ferien endelig er kommet til hytta si, tenkte jeg det var på tide med en påskehilsen.
Det blir verken en påminner om påskens virkelige budskap eller søte, små kyllinger fra denne kanten av bloggerbyen, nei, bare en liten hilsen til alle som nyter påsken i byen:

I to-tida 28. mars på Dolly Dimples i Bodø ble det offisielt vår. Jeg tok sesongens første utepils.

Utepils er et fantastisk konsept. Å kjenne sola varme mens du ser travle mennesker som haster forbi, kanskje mens de kaster et misunnelig blikk i din retning - det er livet. Det er da du innser at livet ikke egentlig er å ille, at livet ikke skal stresses bort, men nytes.
Ha en god påskeferie, alle sammen!

26 mars 2007

Norge - en klimaversting!

prepost: dette er en lang post, men den er viktig! Sett av 5 minutter, så vil du garantert lære noe og kanskje få opp øynene for en sannhet eller to...

Visste du at det i dag er mellom 25 og 30 millioner mennesker som er på flukt fra naturkatastrofer?
Til sammenlikning er det rundt 22 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt.
FN anslår at antallet mennesker på flukt fra naturen kommer til å øke til rundt 150 millioner innen 2050.
150 millioner er helt sinnsykt mange mennesker.

Hvorfor kommer tallet til å øke?
Svaret er klimaendringer.

Hva mener jeg med klimaendringer?
Med klimaendringer mener jeg store endringer i temperatur og nedbør på verdensbasis.
Det har alltid vært svingninger i temperatur og nedbør. Jorda har i løpet av sin lange historie vært gjennom fire store istider, og en del små. Klimaendringer er derfor helt naturlig.
Men i det siste har vi sett en klar tendens.
Klimaendringene skjer med et så raskt tempo som aldri er observert før (og de målingene forskerne kan sjekke det med, går ganske heftig langt bak i tid), og pussig nok kan man se at mengden med CO2 i atmosfæren har hatt en like bratt økningskurve... hmmm pussig.

Menneskeskapte klimaendringer.
2500 forskere slo nettopp fast at de klimaendringene verden nå ser etter all sannsynlighet er menneskeskapte.

Hvorfor sier forskerne at klimaendringene er menneskeskapte?
Rundt jorda ligger atmosfæren, et lag med gasser som bl.a oksygen, nitrogen og slike saker. Hørt om drivhuseffekten? Det er det som gjør at det er så godt og varmt på jorda, fordi uten dette laget hadde sollyset som treffer jordoverflaten blitt reflektert rett ut igjen.
Heldigvis forsvinner ikke solstrålene ut i verdensrommet igjen (da hadde vi hatt et klima som svingte mellom ekstremt varmt og ekstremt kaldt avhengig av om det var dag eller natt). Det som skjer, er at de reflekterte solstrålene igjen reflekteres i atmosfæren - og dermed inn igjen på jorda.
En av de gassene som reflekterer mest solstråler, er CO2. CO2 er en "avfallsgass" etter forbrenning. Det vil si at pusting skaper CO2, men også når olje, gass og kull forbrennes, får vi CO2.
Når CO2 reflekterer mer solstråler, blir effekten av drivhuseffekten større, og det blir varmere.

De siste årene har vi sett en stor økning i utslipp av CO2, dette gir økt drivhuseffekt som igjen gir global oppvarming. Det er mennesker som har stått for økningen i utslipp av CO2 - derfor er klimaendringene menneskeskapte.

Global oppvarming - hva så?
Med en global oppvarming vil store mengder is på Grønland, Antarktis og ved polene smelte. Dette vil gi havstigning (logisk nok med alt det vannet...) på mellom 0.5-1.5 meter (FNs klimarapports beregninger.)
I tillegg vil den globale oppvarmingen gi mer tørke på Afrikas Horn og kraftigere stormer med mere vind og vann. Man kan allerede se det.
Katarina i New Orleans, tørke i Kenya og den første Stillehavsøyen har allerede forsvunnet under havet.

Norge - en klimaversting!
Du tenker kanskje på Norge som en miljøvennlig nasjon. Vi har flott, ren natur og en stor andel av vår egen energi, er vannkraft.
Men Norge er faktisk en klimaversting. Hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt 3.2 jordkloder. (
kilde: globalis)
I tillegg er Norge verdens tredje største eksportør av olje og gass - den største kilden til utslipp av CO2.

Vi tjener oss styrtrike på olje og kan derfor ha et høyt forbruk. Alt dette bidrar til de menneskeskapte klimaendringene.
Det er et dilemma at vi tjener oss styrtrike på klimaendringene som kan føre rundt 150 millioner på flukt innen 2050. Ingen norske kommer til å være blant de millionene.

Ta ansvar!
Derfor mener vi i
Changemaker og Kirkens Nødhjelp at Norge har et ansvar for å begrense klimaendringene. Hvordan kan vi fortsette å tjene oss rike på at fattige mennesker blir jaget
ut av hus og hjem? Hvordan kan vi forsvare noe slikt?


Hva med Kyoto?
Men, vi gjør jo noe! Vi har jo skrevet under på Kyoto-avtalen, en avtale som 155 land har skrevet under på og som har som målsetning å redusere de globale utslippene av klimagasser med 5.2% innen 2012. Norges forpliktelser er en reduksjon på 1% fra 1990-nivå.

Joda, vi har skrevet under på Kyoto-avtalen, men vi holder den ikke.
I fjor slapp vi ut ca 9% mer klimagasser enn 1990-nivå, og når avtalen går ut i 2012 kommer Norge til å slippe ut 20% mer enn 1990-nivå (hvis vi fortsetter i den kursen vi har nå).

Avtaler er til for å holdes. Norge kan ikke ta lett på en avtale de har undertegnet, men vi må ta det ansvaret vi faktisk har pålagt oss å gjøre.
Men hvordan?

Hva kan vi gjøre?
Det er med stor glede jeg mottar nyheter som at
SV lover klimakutt på 30% og klimaforlik mellom ungdomspartiene, men det er faktisk ikke nok. Politikerne må våge å ta upopulære beslutninger, vi må begrense vårt ekstreme forbruk og lete etter mer miljøvennlige måter å leve på. (de finnes)

Det er også mulig for oss "mannen i gata" å heve vår stemme. La politikerne få vite at vi forstår hvorfor de må ta upopulære beslutninger - og faktisk støtte dem som tør å gjøre noe.
En annen måte vi kan bli hørt på er å støtte Kirkens Nødhjelp og Changemakers
klimakampanje.

Kampanjen er den politiske delen av Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon og går ut på å samle inn underskrifter på grønne ballongene.
Vi håper å få inn 40 000 underskrevne ballonger. Førti-tusen! Den 5. juni skal vi levere disse oppblåste ballongene til Jens Stoltenberg for å vise at vi er mange nordmenn som mener at norge er en oppblåst klimanasjon og at vi må begynne å gjøre noe!

Kravene er:

1) Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser må tas nasjonalt.
Nok snakk! Begynn å handle, nå! Vi trenger en Arnold Schwartsneger som tør gjøre noe! Vi må også ta ansvar selv, og ikke kjøpe oss ut av Kyoto-forpliktelsene våre!

2) Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringer i fattige land.
Og dermed må norsk u-hjelp gå til prosjekter som motvirker klimaendringene.

3) Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!
Kyoto-avtalen utløper i 2012 - vi må ha nye avtaler etter det. Kampen mot klimaendringene kan vinnes, men da må hele verden være med. USA, Kina og India er blant landene som ikke har undertegnet Kyoto-avtalen, de må bli med! Kampen krever også langsiktig tankegang - lenger enn 2012.

Så hvis du vil at Norge skal ta ansvar -
støtt kravene her.


postpost: Takk for at du holdt ut helt hit. Du har nå også fått ett innblikk i hva jeg har brukt den siste måneden på å fortelle om.

22 mars 2007

Bildedagbok

Med Ragne som forbilde, legger jeg nå ut en liten bildedagbok fra "Team Sameland" (som Åshild kaller oss...)

"Komme da, Joikabo...eeh... Rudolf!"


Så mange ballonger...


Vi fikk torsk da vi isfisket!


Sommerfeldsgate i Tromsø (intern)


Vi tester lokale fremkostmidler.


aksjon i Tromsø.


Og litt avslapning på Hurtigruta...

19 mars 2007

Tut og kjør!

Oppdatering på status:
Jeg er i Narvik, sto telemark i strålende sol og pudderføre lørdag, har bodd noen dager hos et koselig, gammelt ektepar som kommuniserer med Karl på norsk, i går isfisket vi. Christina fikk en 3-kilos torsk som Karl tilberedte "fillipino style" - alt ble kokt. Jeg spiste torskehjerne og øyet, det smakte ganske godt. I kveld drar vil til Tysfjord og Ballangen.

Deretter tar vi et lite dilemma, for vi kjører en del buss. I det siste har jeg tenkt på en ting hver gang vi går på bussen.
Greia e (jfr: Mari) at hver gang noen skal kjøre sånn "i dagliglivet" - så sier man "Kjør forsiktig". Dette sies som en slags betydning "God tur" og man setter absolutt ikke kjøreegenskapene til sjåføren i tvil.

Men kan man si "Kjør forsiktig" til en bussjåfør?
Man sier jo ikke "Ikke drep meg" til en lege.

16 mars 2007

Rotekopp... jeg?

prepost: Moder'n fylte 50 år for litt siden og fikk i selskapet beskjed om å rangere meg og mine to søsken. Hvem er best? Jeg vant riktignok rangeringen for kreativitet, men i kategorien "ordenssans", tapte jeg så det sang.

For tiden holder jeg altså en del foredrag med Karl fra Fillipinene og Christina fra Grimstad. Det er vel i praksis det eneste jeg gjør om dagen.
Vi har masse flotte bilder og powerpoints og en fancy film til å hjelpe oss. Dette ligger på min data. Nå er vi i Lødningen, i går var vi i Bjerkvik, to timer unna.
Dataen min er i Bjerkvik.

Da vi fant ut dette i går kveld, reagerte jeg selvsagt med å slå hodet i en vegg og armen i en lyktestolpe. Dataen dukket allikevel ikke opp, kun en kjent fiende kalt "smerte" tok turen innom knokene og hodeskallen min.

Heldigvis har Christina også med PC, riktignok uten powerpoints, men det kan noen timer som burde gått med til søvn, rette opp på. Som sagt, så gjort. Derfor var det med godt humør vi var klare til action på den lokale ungdomsskolen.
- Åsmund, hvor er konfirmantfilmen?
- Står ikke den i?
- Nei, der er den andre CDen.
- Men vi fant den jo fram?
- Ja.
- Tok du den med?
- Tok du den med?
- Nei.
- Oi...

5 minutter etter timen skulle begynt sto vi der altså å måtte lage et helt nytt opplegg.

Mot slutten av foredragene vi har, pleier vi å fronte en underskriftkampanje.
Den går ut på å skrive under på en grønn ballong for å si til regjeringen at vi må begynne å ta ansvar for utslippene av klimagasser. Dette er en populær kampanje, derfor hadde vi heller ikke med oss disse grønne ballongene.
Men også her hadde vi en løsning. Vi skulle oppfordre ungdommen til å skrive under på et ark, deretter skal Christina, Karl og jeg skrive navnene på en ballong når vi får nye... Det blir litt av en jobb.

Uansett, vi skulle si fra at man kunne skrive under på dette.
- Så, vi har altså ikke disse grønne ballongene, men dere kan skrive under på dette arket *ser meg rundt* eeeh... skrive under på et ark som vi skal finne. De legger vi der *peker* sammen med noen penner.
(snur meg mot Christina)
- Eeeh... har vi penner?
(snur meg mot 10. klasse)
- Så hvis dere tar med dere en penn...


Det er nok noe i rangeringen til mora mi.

14 mars 2007

Nissens etnisitet?

Jeg er stadig i Nord-Norge. Nå er jeg i Harstad-området etter noen fine dager i Tromsø - en by jeg faktisk kunne bodd i (selv om den ligger langt i Gokk og har under seks-sifret antall innbyggere).

På bussen i dag kom jeg opp i en diskusjon med Karl (fra Fillipinene) om julenissen.

Karl er nemlig veldig interessert i samer, og jeg har aldri snakket, tenkt eller hørt så mye om samer som de to siste ukene.

Jeg har ingenting i mot samer. Ja, jeg vet ikke så mye om dem. Ja, det er en skam hvordan Norge har diskriminert dem i de tidligere dager og det er en skam at de ikke er en større del av vår nasjonale historie - men at julenissen skal være same - det er å gå for langt.

Les argumentene til Karl og døm selv - er nissen same?

  • Nissen har reinsdyr, samene har reinsdyr - derfor er nissen same.
  • Nissen er norsk*, samene er de urnorske - derfor er nissen same.
  • Nissen kommer fra Nordpolen, samene kommer nesten fra Nordpolen - derfor er nissen same.
  • Nissen går i rødt, samene har mye rødt i draktene sine - derfor er nissen same.
  • Kanten på lua er laget av reinsdyrskinn - derfor er nissen same.

Er nissefar same? Hvis ikke, hvilken etnisk gruppetilhører han?
Loddet er kastet, folkens!
- kjør debatt!

* Selvsagt er norsk!

12 mars 2007

Oppdatert?

For de som lurer hva jeg holder på med om dagen...

Ja, jeg har dårlig tid.