Alt du vil vite om meg

...men ikke turde å spørre om.

Varselklokkene ringte, alarmene ulte, sirenene blinket og fire skilt merket "fare!, "evacuate!", "emergency! og "utgang" lyste opp rommet.
Jeg har fått en meme fra Kristin...

Konseptet er enkelt, finn en feil av påstandene om meg selv under.

• Da jeg var liten var det en periode jeg krevde å bli kalt "Øymunn"
• Den CDen jeg er flauest over noensinne å ha eid - og kjøpt av fri vilje - er "best of E-type" (dobbel-CD)
• Jeg har blitt sparket i nesa av en norgesmester i tae-kondwo
• I løpet av mine ca 8 år som fotballspiller scoret jeg ett mål - og det var i den første kampen jeg spilte.
• Jeg farget håret rødt etter at Hans Petter "Burre" Buraas vant OL-gull i slalom i Nagano.
• Jeg har spurt pastoren i kirka om jeg kunne få sex av han.

Jepp, hva virker sannsynlig? Og ikke minst; hva virker usannsynlig?
Første og sistemann til riktig svar vinner en heftig og begeistret premie!

Videre sender jeg stafettpinnen videre til Steini, Ragne, Kaspar og Jannicke.

Ukas dikt: bilet

Jeg innser at "ukens dikt" kommer en dag for sent, men det får dere bare ta rennafart og drite i. Jeg legger meg ikke flat allikevel.
Ukens dikt heter bilet og det kommer i den forbindelse at det var kontroll på trikke i dag.

bilet
Bilet bruker alle ikke di
Såm jåber
Dær og
På tåg jør man de alle må de
På trik må man de
På bus må man de
På tebanen må man de

Dette er et sterkt samfunnskritisk dikt. Jeg henger ut alle som ikke bruker billett på offentlig transport - bortsett fra dem som jobber der, da...
Det er et ironisk dikt. Jeg sier selv at alle bruker billett og at man må det, derfor sier jeg altså hva som er normen i samfunnet. Man bruker billett. Derfor henger jeg ut de som ikke bruker det.
Et virkemiddel jeg bruker er gjentakelse. På den måten hjernevasker jeg de som sniker og sørger for at de blir hengt ut lengst mulig.
Jeg håper dette diktet gir et spark bak til alle snikere!

Kan du si "scharchk"

Jeg skal til Nord-Norge!

28. februar drar jeg avsted til den fryktede, myteomspunnende, øde, mørke og kalde landsdelen helt der oppe der sola aldri skinner (på vinteren)

I en måned skal jeg og "Ho Christina", som hun fra nå av heter, reise fra Hammerfest til Bodø og snakke om Changemaker, fasteaksjonen og de glemte katastrofene - alt dette skal vi sammen Karl fra Fillippinene.

Vi er i grunn mest bekymret om vi i det hele tatt kommer til å forstå hva de sier og om vi er godt nok forberedt på kultursjokket.

Ellers gleder vi oss til å sove i lavvo med reinsdyr springende rundt oss - jadda, fordomsfri er fornavnet mitt!

--------------------------------------

Den vanskeligste engelske glosen å uttale er "Rural area"

Ops, I did it again......

Ja, jeg har gjort det igjen.
For noen år siden hadde jeg veddemål med min kompis Påsan om å ha lengst hår.

Nå skal Isak, Kaspar og jeg (gutterommet) ikke kutte lokkene før eksamen en gang i mai/juni.

Denne gangen er det ikke et veddemål involvert. Ingen gulrot som dingler foran meg, ingenting å vinne på å spare håret, kun en hellig ed.

En hellig ed er så mye mer enn et simpelt veddemål, så det må gjøres.

Den som bryter eden blir utstøtt, uthengt, mobba og utskjelt. Han må i tillegg kjøpe en Bislett kebab til de to andre i trioen.

For de som ikke har sett meg med langt hår før...

Madras

Allerede da jeg var liten var det en liten dikterspire inn i meg.
Jeg vil ikke påstå at spiren har grodd så mye, men det var noe der engang.

Da jeg var ganske så liten hadde vi data. På denne dataen med en harddisk på 0.5 mB satt unge Solberg ofte og skrev smådikt. Disse diktene som jeg skrev hovedsaklig i alderen 4-7 år skal jeg legge ut så alle får nytelsen av disse poetiske mesterverkene.
Planen er å legge ut et dikt i uken - et slags "ukens dikt". Diktene blir presentert slik de ble skrevet og noen dikt vil få en liten forklaring eller analyse.

Jeg vil også legge til at oppfinneren av "Ravisk" ikke er mannen bak Dødssøt, Dans åppå bore og E-orde, men meg. Alt er skrevet slik det uttales. Et eksempel er "De" som betyr "Det"
Da erklærer jeg det poetiske hjørnet for åpnet.

madras

madras kan man vile på og sove på og lige på og leke på

og tule på
og jeme tin uner og site på og lære på den og tenke på den
og hade såm dyne
og hade såm pute og lage hytter og hade såm teper og rule seginidde
og ha de åver sei og kan se åp i lufta fra de og man
kan bryte fra det

I dette diktet viser jeg hva man med fantasi og kreativitet kan få ut av en madrass.
Jeg appelerer til det enkle og til det å kunne nye livet. Diktet har en stressende og gjentakende stil, og har faktisk ikke et eneste punktum eller komma, men det har pauser som får deg til å stoppe opp og tenke over akkurat den siste linjen.
Kort oppsummert er dette et feel-good-dikt om gleden ved det enkle.

Godt nytt år!

Nå sitter jeg på rommet. Om ti minutter (eller fem) kommer gjestene. Jeg har kun på meg skjorta og sokker. Boxer er i tørketrommel... håper den blir ferdig før de første gjestene kommer... Jeg har egentlig ikke tid til dette, maten er langt fra ferdig enda, men siden jeg tross alt ikke hadde boxer...

Jaja, det var 2006, folkens! Jeg er godt fornøyd, håper du er det samme.
Måtte 2007 gi deg alt det beste.

GODT NYTT ÅR!

MORD!

Kl. 4 i morgen ble det utført et mord med kaldt blod.
Det var et hensynsløst, brutalt og nøye planlagt drap.

Mord kan ikke rettferdiggjøres, uansett.

Voksen

Jaja, nå må jeg vel innse at jeg begynner å bli voksen.
Bevismateriale 1 er at jeg og resten av vennegjengen i går var på middag til mine gifte venner Jan og Rebekah.
Bevismateriale 2 er at middagen slettes ikke var grandiosa, og heller ikke ungdomens gourmet-mat, taco. Det var rett og slett tre-retters middag.
Å bli invitert på middag er voksen-saker på høyt nivå. Ca like voksent som å snakke om å pusse opp. Seriøs tre-retters er enda noen hakk over det.

Jeg begynte å bli bekymret når man under middagen hørte kommentarer som "denne sausen må være noe av det beste jeg har smakt", "nå har vi det fint, dere" og "kjønnslepper"

Ja, for vi har heldigvis ikke blitt helt voksne enda, for når middag gikk mot dessert hadde vi fått nok av voksen-tull og samtalene begynte å skeie ut. Kjønnslepper var flere ganger samtaleemne nr. 1. Når noen i tillegg begynte å si "pulebord" i stedet for "julebord", skjønte jeg at 20 heldigvis ikke er alderen å diskutere om gardinene står fint til den nye duken og andre voksensaker.

Apropo pulebord. Det er morsomt å bytte ut p mot j i alt som har med jul å gjøre.
Pulebord, pulaften, puledag, pulegave, pulekalender... særlig pulekalendere som "Pul i Skomakergata" og "Amalies pul"
Hadde også vært artig å gått rundt puletre til sangen "Glade pul", for ikke å glemme "Å pul med din glede og barnlige lyst"

Yes, jeg er ikke voksen enda.

Hårfønere og Postmann Pat-biler

I et desperat forsøk på å trekke tilbake lesere, skal jeg nå fortelle en skikkelig folkelig anekdote. En anekdote som er litt sånn at når sluttpoenget kommer, så ler man litt karslig og slår seg på låret mens man gjentar sluttpoenget for seg selv.
Jeg skal ikke på noen måte påstå at sluttpoenget er sånn veldig overraskende når det kommer, de fleste kunne gjettet det, men det er et godt, folkelig, koselig anekdotesluttpoeng.
Anekdoten er forøvrig helt sann og skjedde for noen dager siden.

Foreldrene mine kjører rundt med Citruen Berlingo - en skikkelig Postmann Pat-bil (bare at den er grønn).
Foreldrene mine er veldig snille, derfor hentet de meg på flyplassen da jeg kom tilbake til fedrelandet for en uke siden. Da vi forlot Gardermoen, hørte vi en merkelig lyd fra det ene hjulet. "Flapp-flapp-flapp" sa det.
Foreldrene mine er også veldig fornuftige (de kjører jo tross alt en fornuftig Postmann Pat-bil), så de tok bilen til verkstedet.
Det viste seg der at en plastdel hadde fått en bøy og lå og toutcha borti hjulet. Da fader'n kom hjem utbrøt han "Vet dere hva det eneste verktøyet mekanikeren brukte i dag var, eller?" Før vi fikk sjansen til å svare "Nei" fortsatte han "EN HÅRFØNER!" Deretter slo han seg på låret og lo. (Nei, dete var ikke sluttpoenget)

Dagen etter var moder'n ute å kjøre. Plutselig bestemte traileren foran henne å ta av til Karihaugen allikevel. Han sjekket ikke blindsonen og sendte taxien som lå ved siden av traileren ut på en spinnvill tur. Taxien snurra og snurra rett mot Postmann Pat-bilen vår, og det så ut som det ville bli en real front-mot-front. Heldigvis spant taxien litt til og endte opp med å bortimot maltraktere hele høyresida på den grønne Berlingoen.
Heldigvis ble ingen skadd, men bilen måtte jo på verksted igjen. (Nå kommer sluttpoenget, folkens!) Fader'n slo nummeret og ventet på svar i andre enden. "Hallo. Det er meg igjen. Dere trenger nok litt mer enn en hårføner nå!"

Høhøhø! Trenger nok mer enn en hårføner! Hahaha!

He's back!

For tre måneder siden tok denne bloggen i realiteten et selvmord. Å slutte og oppdatere tar knekken på lesevaner og plutselig viser Statcounter grimme tall.
Vel, det var vel egentlig ikke et selvmord, men mer tre planlagte måneder i koma.

Nå har derimot Bad Bunny våknet fra bloggdvalen. Ribbe, medisterkaker og andre kaker har voldsomt med energi, og jeg er nå klar til igjen å jobbe meg oppover og prøve å få lesere tilbake.

Jeg har kanskje blitt brunere og fått en to-tre (tusen) nye inntrykk og et nytt perspektiv, men jeg er fortsatt den samme.
Så hvis du likte stilen min i september, liker du den sikkert nå også! Hvis ikke har vi vokst fra hverandre (og du er den som har vokst)

Velkommen tilbake!