En bønn til musikkindustrien

Det er bevist, slutt å diskutere!

Jeg har i sommer jobbet på en såkalt omsorgsbolig for ungdom med psykiske problemer (autisme, AD/HD, Downs og diverse annet) - man kan vel se på det som en slags støttekontakt+++
En helt super jobb hvor arbeidsoppgavene kan variere fra å sitte i åtte timer og snakke med brukere og ansatte til å dra på stranda og bade eller spille en runde bowling.

Men til saken:
Alle brukerne liker danseband. Alle brukere liker DDE. Alle brukere synes Crazy Frog er morsomt. Alle.
En kamerat forteller om samme fenomen på den omsorgsboligen han jobber og en annen kamerat som er støttekontakt har som primæroppgave å ta med brukeren sin på dansebandkonserter rundt om i regionen.

La meg fortelle dere om bakgrunnen for danseband.
I 1958 var den en mann som het Kaare-André, han skrev den første dansebandlåta, De Väkra Tjejer På Campingplassen Med Ögne Som Diamanter. Hvis man hører på den i dag vil den ikke vekke stor oppsikt, men på den tiden var låta revelusjonerende. Det var et friskt pust. Teksten var frekk og morsom men samtidig dyp, vakker og med en ekte lengsel i seg.
Kort tid etter hiten ble Kaare-André drept av en løpst handlevogn, og i testamentet forbød han noen å noensinne spille låta igjen og alle kopier skulle bli brent.
Som et resultat prøvde flere band å kopiere denne sangen, men ingen husket nøyaktig hvordan den var. De brukte de samme akkordene, og sangene handlet om väkre tjejer, campingplasser eller ögne som diamanter.
Jo lenger det er siden noen hørte den orginale dansebandslåta, jo mindre av tekst og melodi husker man, noe som fører til stadig dårigere og dårligere låter.
Det sies også at den dagen noen klarer å kopiere Kaare-Andrés hit, vil verden gå over i en daneband-bølge. Britney, U2, Metallica, Snoop Dog - ja alle - vil bli smittet av dansbandeffekten og alle vil lage dansbandlåter.
Det hele vil ende i kaos og en ramponert og skjendet musikkindustri.

Kort sagt: Har du hørt en dansebandlåt, har du hørt alle.

Allikevel selger danseband som hakka møkk. (skjønner aldri helt det utrykket - jeg ville aldri kjøpt hakka møkk)
Vi har følgende kategorier dansebanddiggere:
1) Bønder
2) Trøndere
3) Downs-pasienter, autisister og liknende
4) Gamlinger
Det er en helt klar sammenheng mellom enkel musikk og enkle mennesker.
Unntaket er de eldre som er så svakhørte og demente at man kunne satt på hva som helst, men siden bensinstasjonen er den eneste butikken de våger seg inn som selger musikk i, og bensinstasjoner tilfeldigvis er hoveddistributør av danseband, sier det seg selv at danseband blir eldrehjemslageren.

Den dagen det kreves et snitt på over 3 fra ungdomsskolen for å kjøpe musikk, vil danseband, trønderrockere samt hip-hop forsvinne fra verden.

Gud, la det skje!