Hva skal jeg HaPå?

Det finnes mange pålegg jeg ikke orker tanken på.
Av og til har jeg kanskje ikke smakt på pålegget i det hele tatt eller jeg har ikke smakt det siden barnehagen.
Allikevel liker jeg det ikke. Det vet jeg at jeg ikke gjør.
Hvorfor er det slik?

Pålegg jeg ikke liker kan deles inn i fem kategorier:

1) Barnehage-traume-pålegg:
Du er fire år og moren din har smørt matpakke (her burde jeg vel rent politisk korrekt sagt "en av foreldrene", men jeg tviholder på de gamle kjønnsrollene)
... som sagt; moren din har smørt matpakke.
Du tar en bit av skiven med kaviar, og du treffer asfalten med et smell. Virkeligheten slår deg i trynet med balltre for første gang. Uskyldens første frø er plantet.
Moren din - hun som alltid er der for deg - prøver å drepe deg med et eller annet ekkelt på brødskiva. Hva skjedde med syltetøyet? Hvor er brunosten? Hva er det rosa greiene der?
Når du i tillegg får vite at det er fiskeegg og kjempesunt begynner du å tenke hvor psykopatisk din mor er...

Jeg hadde også en annen opplevelse med dette. Familien var på middagsbesøk og fikk aspargessuppe til forrett. Min storebror sa at man må svelge aspargesene hele, og jeg slukte det (bokstavelig og i tolket forstand)
Aspargesen gled ned spiserøret, før den plutsellig ble skutt ut igjen som en antiluftværnsrakett. Siden har jeg alltid fått brekninger av aspargessuppe.

Back to the case: Jeg spiser fortsatt ikke kaviar, men jeg smakte også øl da jeg var liten, men det har jeg ingen ting i mot nå...

2) Uspiselig-navn-pålegg:
Smak på ordet leverpostei.
Leverpostei.
Sulten? Nei takk, helst ikke. Før i fjor hadde jeg aldri spist leverpostei av fri vilje. I fjor tok jeg en sjanse - hva fikk jeg vite? Det er jo kjempegodt!
Navnet leverpostei gjorde meg et valg fattigere når jeg skulle lage meg en skive i atten år!

3) Dårlig-konsept-pålegg:
Jeg liker makrell. Jeg liker tomat. Jeg tviler på at jeg liker makrell i tomat.
Hvorfor vet jeg ikke det? Jeg har ikke prøvd!
Tanken, konseptet og lukta har holdt meg unna makrell i tomat i hele min livsalder. All logikk tilsier at jeg kommer til å like det, men jeg kommer aldri til å smake.

Som en digresjon kan jeg nevne at på den andre siden av skalaen finner vi banos. Blanding av sjokolade og banan. Høres godt ut, smaker forferdelig.

4) Ser-ekkelt-ut-pålegg:
Både kaviar og makrell i tomat faller nok i denne kategorien, men jeg må trekke frem et eksempel til.
Prim.
I går så jeg en full skål med prim. Det ser virkelig mer ut som noe helt annet. Det ser rett og slett ut som kroppen har resirkulert et måltid.
Jeg skal aldri spise prim.
... eller appelsinmarmelade.

5) Smake-vondt-pålegg:
Dette sier seg selv, men jeg har ingen eksempler siden alt jeg kan huske å ha hatt på skiva har vært godt...


PS: Visste du at HaPå ikke er et ordspill på hva jeg skal ha på brødskiva, men en forkortelse for Hamar Pålegg...