Marka kaller

Skoene er knytt, sekken er pakket og friluftslua mi (bestemorsstrikka med øreklaffer - har litt samme følelser for den som Jayne har for lua si...) er på plass - jeg hører Marka med stor M - og ikke minst a-ending - kaller. (I programmet står det "Tur i marken". Programmet er skrevet av en bergenser og jeg har siden den gang konsekvent kalt Fløyen for fløya)

Så om ca et kvarter skal jeg ut i Marka. Hva vi skal vet jeg ikke, men vi skal ikke ha med mobiltelefon, klokke eller noe annet som kan minne om sivilisasjonen...
Instruktørene våre sier at det er bra at vi ikke vet noe og at det er meningen og jeg som til tider lever under mottoet "Ignoranse is bliss" gleder meg.
Javel, regnet kommer til å renne i jevne strømmer til vi kommer tilbake på torsdag engang, men det plager meg ikke. Et år på vestlandet har lært meg å ikke klage på været, men heller tilpasse meg.

Hvem vet hvem jeg er når jeg kommer tilbake - eller hva...